Siv Meisingset leder kommunikasjonsstaben til Oslo Politidistrikt. Her i presserommet på Politihuset på Grønland, Oslo.
Siv Meisingset leder kommunikasjonsstaben til Oslo Politidistrikt. Her i presserommet på Politihuset på Grønland, Oslo.

Travel høst for kommunikasjonsavdelingen til Oslo-politiet: – Vi er en støttestab

– Det er politiet som skal ut å snakke og det er en helt riktig strategi, forteller kommunikasjonssjefen i Oslo Politidistrikt.

Publisert

Siden 15. august har åtte unge menn blitt skutt i seks skyteepisoder i Oslo. Fem av de seks skyteepisodene har skjedd øst i Oslo, skriver NTB.

Tirsdag forrige uke oppsto det en hendelse på Bislett i Oslo der en mann ble skutt og drept av politiet etter å ha truet forbipasserende med en kniv.

Hvordan jobbes det med kommunikasjonsarbeidet i Oslo Politidistrikt når slike alvorlige hendelser skjer?

Opptatt av kommunikasjon

– Når det er en hendelse, så er det Operasjonssentralen som tar hendelsen. Når det har roet seg, så kan vi i kommunikasjonsavdelingen ta over og ta mer policy- og oppfølgingsspørsmål. Akkurat i det vi kaller initialfasen så er det Operasjonssentralen som står i det, forteller Siv Meisingset.

Hun er leder for kommunikasjonsstaben til Oslo Politidistrikt. Sammen med blant annet Operasjonssentralen jobber de aktivt med kommunikasjon ut mot befolkningen og pressen.

– Vi er veldig opptatt av kommunikasjon. God kommunikasjon ut fra oss kan bidra til å gjøre oppdraget lettere, det motsatte, dårlig kommunikasjon kan gjøre oppdraget vanskeligere for oss. Riktig informasjon ut til riktig tid er målsettingen, sier Runar Skarnes, som er leder for operasjonssentralen og sentralbordet i Oslo-politiet.

Runar Skarnes er leder for operasjonssentralen og sentralbordet i Oslo-politiet. Ofte er det Operasjonssentralen som tar det første medietrykket, før kommunikasjonsavdelingen tar over ettersom situasjonen blir mer kontrollert.
Runar Skarnes er leder for operasjonssentralen og sentralbordet i Oslo-politiet. Ofte er det Operasjonssentralen som tar det første medietrykket, før kommunikasjonsavdelingen tar over ettersom situasjonen blir mer kontrollert.

Stort trykk

I SKUM (stab for kommunikasjon) ved Oslo Politidistrikt jobber det ni personer. De er ansvarlig for eksternkommunikasjon, men også internkommunikasjon gjennom intranettet Kilden og ansvar for sosiale medier. I tillegg til lederkommunikasjon, allmøter, skriver debattinnlegg og kronikker.

Denne høsten har det vært flere skytinger og alvorlige hendelser i Oslo.

– Vi blir veldig involvert. Vi blir varslet av operasjonssentralen når slike hendelser skjer og da må vi hjelpe til så godt vi kan. Vi skriver pressemeldinger og talepunkter til innsatsleder og operasjonsleder. Det har vært travelt i høst, sier hun og fortsetter:

– Trykket er stort og vi har veldig mange henvendelser per dag. Vi har i gjennomsnitt 6000 artikler om oss hvert kvartal, så er det tempo. Men vi sender ut pressemeldinger ganske ofte, og det er ganske fascinerende og være med på, fordi da sender vi ut en pressemelding og få sekunder senere så er den på VG, Aftenposten og Dagbladet.

Hun forteller at de i stor grad bruker pressemeldinger til redaksjoner, korte meldinger og ting som er aktuelle og så kjører de ut pressebriefer.

– For eksempel under hendelsen denne uken (Bislett-saken jour. anm.), så hadde vi to pressebriefer her i dette rommet. En klokken 12 og en klokken 17. Og det må vi gjøre fordi vi har så mye trykk at vi ikke har tid til å snakke med hver enkelt journalist som ringer. Vi må gå ut bredt, og det er stor forventning om at vi skal svare ut og vi er bare fire stykker som jobber med pressehåndtering. Vi kunne vært mange fler, sier hun.

– Trygge befolkningen

– Når det skjer en stor hendelse, en av skytingene som har skjedd denne høsten, hva er første budskap som skal ut?

– Det er å trygge befolkningen. Det må være hovedbudskapet vårt og vi må informere om det som har skjedd og hvis vi ser behov for å fortelle folk om å gå et annet sted for eksempel er det et viktig budskap. Vi blir koblet på med en eneste gang, forklarer Meisingset.

Hun trekker også frem forskjellene ved å jobbe med kommunikasjon i Oslo-politiet i forhold til andre kommunikasjonsavdelinger.

– Vi i kommunikasjon uttaler oss egentlig ikke. Vi er en støttestab, så det er politiet som skal ut å snakke og det er en helt riktig strategi. I andre jobber som jeg tidligere har hatt har man hatt en helt annen rolle. Her er vi mye mer tilbakelent på dette punktet.

Siv Meisingset er ansvarlig for kommunikasjonsstaben i Oslo Politidistrikt. Totalt er de ni stykker i denne staben.
Siv Meisingset er ansvarlig for kommunikasjonsstaben i Oslo Politidistrikt. Totalt er de ni stykker i denne staben.

– Hvorfor er det riktig at dere skal holde dere tilbake?

– Fordi det er politiet som skal uttale seg. Det inngir mest tillit til befolkningen, svarer Meisingset.

– Nå er det ikke jeg som har mest trykk, men det utfordrer oss på kapasitet. Men det er viktig at vi har det i bånn, at vi forstår at det er viktig å informere mediene. Så er det det, jeg vet ikke om jeg vil kalle de frustrerende, men det er ofte vi ikke kan bruke all informasjon vi har i en sak. Når vi forstår at noen vinkler oss inn i et hjørne, så kan ikke vi utgi mer informasjon for å komme oss ut av det hjørnet. Man kan ofte kjenne på frustrasjon da, fordi politiet blir urettferdig stilt i et dårlig lys. Det er nok en spesiell utfordring for oss, forteller Skarnes.

I tillegg er god internkommunikasjon viktig når store hendelser skjer.

– Vi er en stor organisasjon med 3400 personer. Det er mange som er berørt av det som skjer, sier Meisingset.

Hun forteller at på tirsdag, etter hendelsen på Bislett, så var kommunikasjonsavdelingen ute med en melding til de ansatte før pressebriefen klokken 12.

– Det ser vi at slår an. Vi har fått mange likes på den posten, sier hun.

– Man skal være ganske sterk i troen på seg selv, for det er nok av meninger som kommer og det er klart at det kommer kommentarer i alle saker, men det er nok av verdensmestre som vet hvordan ting skulle vært gjort når man sitter i ettertid med fasiten i hånden, sier Skarnes og fortsetter:

– Det er litt av vår utfordring, vi har beslutninger og gjør prioriteringer tidlig i en fase hvor vi bare har en brøkdel av informasjonen. En ting jeg jobber mye med med mine ansatte er at man blir urettferdig vurdert. Det er en belastning, og man har gått inn i det med viten og vilje, men det er noe man skal være bevisst på, og det er derfor det er så viktig at politimesteren er tidlig ute og at man får støtte, sier Skarnes.

– Og vi som avdeling er veldig tett på politimesteren. Vi har daglig møter med henne og det fungerer veldig bra, sier Meisingset.

Mer sosiale medier under krise

Tidligere i år ansatte Oslo-politiet en egen kommunikasjonsrådgiver med ansvar for sosiale medier.

– Nå på tirsdag brukte vi Nattpatruljen for første gang aktivt under en pågående hendelse til å gå ut og berolige. Det fikk vi veldig bra respons på av følgerne, forteller kommunikasjonssjefen.

– Hvorfor var det første gang?

– I vårt krisearbeid så er ikke sosiale medier, med unntak av Twitter, skrevet inn. Det er ikke en del av krisehåndteringen, det er politiet.no, Twitter og pressekonferanser som vi bruker. Men nå gjorde vi det på tirsdag med stort hell.

– Kan det da hende man skal vurdere å bruke resten av de sosiale mediene mer aktivt under pågående hendelser?

– Jeg mener det. Jeg har inngått samarbeid med Nettpatruljen og skrevet inn i våre kriseplaner at hvis det kommer en stor pågående hendelse i Oslo så skal de ta over kontoen vår og poste. Det er nytt, sier Meisingset.

Skarnes nikker seg helt enig og forteller at de generelt jobber med å rekonstruere hvordan de forskjellige sosiale mediene er koblet sammen og fulgt opp.

Powered by Labrador CMS