Vixen Awards har siden 2010 hedret Norges største influensere. Mathilde Hogsnes mener at prisutdelingen ikke samsvarer med influenserindustriens virkelighet

MENINGER:

Vixen overser million­omsetningen hos norske influensere

«Influenserne er kommersielle aktører. Dette aspektet synes ikke å anerkjennes av Vixen Awards», skriver Mathilde Hogsnes.

Publisert Sist oppdatert

Fredag 27. januar ble Vixen Influenser Awards arrangert i Oslo. Her ble Norges største og mest innflytelsesrike influensere anerkjent og hedret.

Vixen Influenser Awards har, siden etableringen i 2010, utviklet seg i takt med profesjonaliseringen av influenserindustrien.

Fra å være en bloggpris for det undervurderte konseptet «rosabloggere», har utdelingen blitt en arena for å hedre de mest innflytelsesrike sosiale mediebrukerne, ofte referert til som «influensere».

Årets Vixen Awards delte ut priser innenfor kategorier som blant annet «Årets influenser: Mote», «Årets influenser: Beauty» og «Årets influenser: Helse». Det ble også delt ut priser med fokus på etikk og samfunn som «Årets forbilde» og «Årets sterke mening».

Kun en kategori, «Årets Business», la vekt på industriperspektivet. Denne prisen anerkjenner influensers etablering av egne merkevarer.

I følge Vixen Awards egne nettsider la juryen vekt på 13 kriterier; antall følgere/abonnenter, engasjement, førsteinntrykk, design, tekst, bilder, lyd, video, innovasjon, teknologi, sunn fornuft-plakaten, vær varsom-plakaten og lover og regler.

Vixen Awards synes å ha oversett et helt sentral aspekt ved influensere, at de er en del av en markedsføringsindustri som omsetter for flere hundre millioner i året.

Influenseres hverdag består av å skape engasjerende, underholdene, inspirerende innhold. De kan oppleves som rollemodeller og har et stort ansvar for å formidle etisk forsvarlig innhold og følge retningslinjer og regler.

Hverdagen deres består imidlertid også av at de er markedsførere.

De utvikler, produserer og promoterer markedsføringskampanjer i samarbeid med merkevarer og annonsører. Den norske influenserindustrien omsetter for flere hundre millioner norske kroner hvert år, og anslås å være på lik størrelse med andre markedsføringsformater som ukepresse, radioreklame og utendørsreklame.

I et pågående forskningsprosjekt om influensere i Skandinavia har vi identifiserte at over 50 prosent av norske influenseres innlegg på Instagram består av kommersielt innhold. På YouTube er andelen kommersielle videoer svimlende 75 prosent.

Med andre ord, influenserne er kommersielle aktører. Dette aspektet synes ikke å anerkjennes av Vixen Awards.

Prisutdelingen samsvarer derfor i liten grad med influenserindustriens virkelighet.

Dette er problematisk med tanke på at industrien ofte kritiseres for skjult reklame og mangel på kommersiell transparens. Det er paradoksalt at den kanskje viktigste prisen som ble delt ut, «Årets forbilde», var sponset av Specsavers.

Vixen skriver på sine nettsider at de har som målsetting å være et «samlingssted for alle som er opptatt av influensere og influenser marketing». Da bør Vixen Awards i fremtiden også sette søkelys på markedsføringsperspektivet.

Ved å sette søkelys på markedsføringsperspektivene, vil Vixen Awards også kunne bli et samlingsted der markedsføring og annonsering diskuteres.

Influensere har ikke nødvendigvis en fast kontorplass med kollegaer rundt seg. Dermed kan Vixen Awards gi influensere mulighet for å møte industrikollegaer, dele erfaringer og diskutere hva som kan bidra til en mer bærekraftig og profesjonell influenserindustri.

Ved å fremheve industriperspektivet, vil Vixen Awards kunne bidra til mer transparens knyttet hvordan influensere faktisk jobber.

Med tanke på kommersiell transparens vil det være innsiktsfullt for publikummet som følger influenserne.

Det vil også kunne bidra til å utfordre fordommer knyttet til influenserindustrien.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS