Regjeringen vil ha 16-årsgrense på sosiale medier før full håndheving er på plass. Nå trekkes erfaringer fra andre land fram som et varsko.
(Arendal): – Skal jeg være ærlig med dere: Håndhevingen kommer senere enn selve loven.
Det sa stortingsrepresentant Hashim Abdi (Ap) under en debatt om sosiale medier på Arendalsuka.
Regjeringen vil innføre 16-årsgrense for sosiale medier, men håndhevingen vil først være på plass når Digital Services Act (DSA) er gjennomført i norsk rett. Fram til da forventer regjeringen at tilbyderne følger loven fra første dag.
– For den jenta som sitter inne på rommet sitt, kan det hende at foreldrene hennes føler at de har loven i ryggen når de sier at hun ikke skal være på sosiale medier, og at vennene hennes heller ikke skal være der, sa Abdi.
Gabriel Qvigstad Trampe, ekspert på regulering av sosiale medier, viste til Australia, som allerede har innført en aldersgrense.
– Hva preger nyhetsbildet nå? Jo, at loven er en fiasko. Den er vanskelig å håndheve, sa han, og viste til tall som viser at 85 prosent fortsatt er på sosiale medier til tross for aldersgrensen.
Xplora-sjef Sten Kirkbak mener likevel politikerne ikke bør vente til alle spørsmål om håndheving er løst.
– Få gjennom aldersgrensen. Ikke gå i fella og diskuter om den kan gjennomføres perfekt, sa Kirkbak.
Xplora utvikler smartklokker og mobiltelefoner for barn uten fri tilgang til internett og sosiale medier.
– Teknologien finnes i bøtter og spann. Men vi må ha noen som er tøffe nok til faktisk å si: Dette er aldersgrensen. Selskaper, bruk teknologien og verifiser alderen, sa han.
TikTok støtter på sin side en tydeligere aldersgrense.
– Det viktigste er at aldersgrensen er lik for alle, sa Kjartan Sverdrup, som jobber med myndighetskontakt og samfunnspolitikk for TikTok i Norge.
Plattformen har i dag 13-årsgrense, og har ifølge Sverdrup fjernet rundt 250.000 norske kontoer som tilhørte brukere under denne alderen. Han avviste samtidig bildet av TikTok som først og fremst en ungdomsapp, og viste til at gjennomsnittsalderen på brukerne er 33 år.
– De mest fulgte norske kontoene tilhører redaktørstyrte medier. Det er ikke søppelinnhold som dominerer feeden, sa Sverdrup.
Men debatten handlet også om noe en aldersgrense ikke løser.
Eirin Larsen, medie- og teknologistrateg i Telenor, pekte på hvordan algoritmene belønner innhold som skaper sterke reaksjoner.
– Jo nærmere du kommer grensen for hva som ikke er lov på sosiale medier, jo mer oppmerksomhet får innholdet, sa Larsen.
Hun mener algoritmestyrte sosiale medier utfordrer samfunnets verdier, blant annet fordi sterke følelser kan fortrenge kritisk tenkning og gi desinformasjon gode vilkår.
Ordstyrer Kristin Brenna utfordret også TikTok på hvordan plattformen er designet for å holde på oppmerksomheten.
På spørsmål om TikTok kan komme til å droppe den endeløse scrollingen, ville Sverdrup ikke forskuttere noe. Han viste i stedet til diskusjonen i EU om hvilke krav som kan bli stilt til plattformene framover.
– Vi kan ikke være blinde for det, sa han.
Et annet spørsmål i debatten var om aldersgrensen kan bli vår tids røykelov.
Røykelovens far og tidligere helseminister Dagfinn Høybråten fortalte om den kraftige motstanden han møtte.
– Det kulminerte med drapstrusler og politivakt døgnet rundt, sa Høybråten.
Han ser paralleller til dagens debatt, men peker på én viktig forskjell: Skadevirkningene av tobakk var godt dokumentert, mens føre-var-prinsippet spiller en større rolle i debatten om sosiale medier.
Likevel mener Høybråten at aldersgrensen kan bli den nye røykeloven.
– Tobakk er bare dårlig. Det kommer gode ting ut av sosiale medier, sa Abdi.
Sverdrup foreslo heller «den nye sjokoladen – alt med måte», mens Kirkbak holdt fast ved tobakk-parallellen:
– Forskjellen er at tobakk var og ble brukt av voksne. Her brukes sosiale medier av barn. Det bør tas mer alvorlig.
