– Et juridisk minefelt for annonsører
Nye regler strammer inn på hva norske annonsører kan gjøre. – Norge er ikke en øy, men vi oppfører oss som en, sier Orkla-advokat Martin Berggreen Rove.
Publisert
Sist oppdatert
(Latter): – Markedsføringsregelverket i Norge blir stadig mer ekstremt. På noen områder er det faktisk ganske absurd, sa Martin Berggreen Rove, advokat i Orkla, da han tok ordet foran en fullsatt sal under Den Store Annonsørdagen.
Med over 15 års erfaring innen markedsføringsrett, stilte han spørsmålet han mener norske myndigheter må ta mer på alvor:
– Er vi en del av Europa, eller en reguleringsglad øy i en urolig verden?
– Helt absurd
Rove stilte spørsmål ved om Norge i enkelte tilfeller går lenger enn EØS-avtalen faktisk tillater, og pekte på flere eksempler der regelverket er betydelig strengere enn i resten av Europa.
Blant de ferskeste tiltakene er en ny forskrift som forbyr markedsføring av visse næringsmidler rettet mot barn. Den trer i kraft 25. oktober, og definerer barn som alle under 18 år.
Advokaten viste til at Justisdepartementet i sitt høringssvar omtaler forskriften som et totalforbud, og pekte på at reglene kan ramme produkter som yoghurt, havrebarer og syltetøy.
– Det kan høres absurd ut, men dette er konsekvenser av hvordan forskriften er utformet, sa Rove.
Han mener forskriften reiser flere praktiske problemer, særlig for idrett og frivillighet.
– Det blir forbudt å dele ut vareprøver til personer under 18. Man må i prinsippet vise legitimasjon for å få en næringsdrikk etter Oslo maraton.
ESA har uttrykt bekymring for at Norge ikke kan dokumentere hvorfor aldersgrensen må være så høy. NHO har levert en formell klage på hele forskriften.
Fra Carlsberg til Ballinciaga
Alkoholreklame er blant de mest strengt regulerte områdene i Norge, og det har fått svært konkrete utslag.
Rove minnet salen om hvordan Liverpool FC i sin tid måtte spille i Norge uten Carlsberg-logoen på draktene.
Han trakk også frem nyere eksempler:
Skuespiller Aksel Hennie ble bøtelagt med over 124.000 kroner for å ha repostet et Instagram-innlegg om vin.
Musikkgruppen Ballinciaga fikk et overtredelsesgebyr på 1,5 millioner kroner for markedsføringen av alkoholdrikken «Kald». Helsedirektoratet har omtalt det som noe av det groveste de har sett.
– Alkoholpositive budskap er jevnt over forbudt, sa Rove.
– Et juridisk minefelt
Tilsvarende regler gjelder tobakk og nikotinprodukter, der både reklame, emballasje og eksponering i butikk er strengt regulert.
Selv lakrispiper har havnet i gråsonen, fordi de likner for mye på tobakk.
Også for pengespill er regelverket blant Europas strengeste. Bare Norsk Tipping, Rikstoto, Postkodelotteriet og Pantelotteriet har lov til å markedsføre, og kun så langt det er «nødvendig» for å informere om tilbudet.
Fra 2021 har Medietilsynet hatt myndighet til å stanse ulovlig pengespillreklame – også på norske TV-plattformer.
– Når reklamen blir stoppet på TV, flytter annonsørene seg til sosiale medier og influensere. Vi har allerede sett sanksjoner, sa Rove.
Han viste blant annet til saken mot influenser Christian Brennhovd, som ble ilagt dagbøter etter å ha promotert utenlandske spillselskaper.
Norge er dessuten alene i verden om å ha en lovpålagt merkeplikt for retusjert reklame. Endringer i kropp, hud eller ansikt må merkes med et fast symbol som dekker minst sju prosent av bildeflaten, også i video.
Rove oppsummerte at det samlede regelverket begynner å ligne et minefelt, både for markedsførere og annonsører.
– Det er ikke alltid lett å vite hva som er lov eller ikke. Samtidig ser vi at Norge i mange tilfeller går lenger enn det som er nødvendig ut fra EØS-reglene. Det får konsekvenser for hele næringslivet.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
