Med spalten #MinJobb ønsker KOM24 å få kommunikasjonsfolk til å snakke om jobben sin, hva som inspirerer dem i arbeidet, hvilke utfordringer som finnes i bransjen - og hva som er god kommunikasjon.
Denne gang er det Morten Moum, kommunikasjonssjef i Harald A. Møller AS , som svarer i spalten.
– Hva er tittelen din - og hva går jobben din ut på?
– Stillingstittelen min er kommunikasjonssjef i Harald A. Møller AS, for merkene Audi, SEAT/CUPRA og SKODA i Norge. I stillingen har jeg det overordnede ansvaret for alt kommunikasjons – og PR-arbeid for disse merkene, som blant annet innebærer all mediekontakt – og oppfølging, planleggingen av lanseringer av nye modeller, presseturer med journalister og testkjøringer.
I tillegg er det en del kundekontakt, oppfølging av forhandlerne våre, samt noe internkommunikasjon og annet generelt kommunikasjonsarbeid for Harald A. Møller AS.
– Hva liker du best med jobben din?
– Det er mange ting som gjør jobben min både spennende, inspirerende og interessant. For å nevne noe, har jeg først og fremst en veldig variert arbeidshverdag med varierte oppgaver – følgelig er det få dager som er like. Det er høyt tempo i en bransje som gjennomgår store endringer gjennom et digitalt skifte og overgangen til den elektriske drivlinjen.
Bil og mobilitet har stor betydning for mange, både personlig og politisk, så bransjen som helhet får mye omtale i media. Mediekontakten og arbeidet med journalistene er noe jeg trives veldig godt med. Ikke minst er det spennende å jobbe med så sterke merkevarer og for en importør som er blant de ledende aktørene i den viktige overgangen til emobilitet, og som jobber målrettet for å nå målet om å utelukkende selge fullelektriske nybiler i 2025.
Det er givende og motiverende å jobbe med kommunikasjonsarbeid for aktører som vekker engasjement og som samtidig spiller en viktig rolle i den nødvendige transformasjonen av transportsektoren.
– Hvilke arbeidsoppgaver liker du minst?
– Det er få oppgaver jeg misliker, og nettopp variasjonen av oppgaver bidrar til å gjøre jobben spennende. Det er naturligvis hyggeligst å kommunisere glade budskap og gode nyheter, men håndteringen av vanskelige og krevende saker er rent faglig givende, og tilgjengelighet, åpenhet og god kommunikasjon er ekstra viktig i slike saker.
– Hvorfor ville du jobbe med kommunikasjon?
– Jeg har alltid hatt en genuin interesse for kommunikasjon, språk og retorikk. Med en mor som er lektor i norsk, fikk jeg tidlig interessen for språk, og med årene ble jeg også fascinert av hvordan ulike formuleringer og retorikken påvirket mottakelsen og forståelsen av budskapet som kommuniseres. I løpet av årene i grunnskolen og de første årene med høyere utdanning ble det klart for meg at det var kommunikasjon jeg ønsket å jobbe med.
Med en bachelor i Internasjonal politikk og journalistikk, og flere år som skrivende journalist mens jeg studerte, bestemte jeg meg for å ta en mastergrad i media og kommunikasjon, slik at jeg hadde et best mulig utgangspunkt for å på sikt få jobben jeg ønsket meg. Her kunne jeg fordype meg i det fagområdet jeg virkelig brant for, og fikk en enda bredere forståelse av faget, og ikke minst viktigheten og verdien av god kommunikasjon. Mange har fordommer mot kommunikasjonsfaget, men fra mitt ståsted er jeg av oppfatningen at et velfungerende demokrati avhenger av en opplyst befolkning, og at gode kommunikasjonsrådgivere bidrar til nettopp det.
Vi som kommunikatører, uavhengig av bransje, har som oppgave å informere og opplyse, slik at alle har et best mulig utgangspunkt for å gjøre veloverveide, faktabaserte vurderinger og ta gode valg. Internett og sosiale medier har de siste 25 årene gitt oss tilgang til uendelig mengder informasjon, og det kan tidvis være vanskelig å navigere i informasjonskaoset – være seg om smittevern og restriksjoner, valgkamp eller hvilken bil og drivlinje man skal velge.
At jeg syns jobben er viktig i en større sammenheng er én av mange tungtveiende årsaker til at jeg ønsket å jobbe med kommunikasjon.
– Hvem inspirerer deg i kommunikasjonssektoren?
– Jeg er heldig som jobber i en bransje med ekstremt mange dyktige mennesker. Dog er det akkurat nå vanskelig å ikke nevne assisterende direktør i Helsedirektoratet, Espen Nakstad.
Gjennom store deler av fjoråret og nå i starten av 2021, har vi virkelig fått kjenne på verdien og viktigheten av god kommunikasjon. Med uvisshet og manglende kunnskap sprer frykten seg fort, spesielt når man har tilgang til et hav av mer eller mindre troverdige kilder som daglig sprer informasjon som gjerne er motstridende. Her synes Nakstad har vært fremragende i måten han har kommunisert vanskelig og faglig avansert informasjon på en måte som gjøre at jeg som menigmann forstår hva det er snakk om.
Som fotballfan og Tottenham-supporter på min hals, kan jeg heller ikke unngå å nevne José Mourinho. Det blir på ingen måte riktig å si at han inspirerer meg, men det er liten tvil om at det er fascinerende å se han prate med mediene. Her er han ganske unik, men antakeligvis ikke alles kopp te, og på mange måter Nakstads rake motsetning. Samtidig tror jeg han har en helt annen tilnærming innad i klubben og til spillergruppa, hvor han som leder og trener er svært avhengig av god kommunikasjon med spillerne for å få gjennomslag for ideene sine. Det er med andre ord en interessant tilnærming til ekstern – og internkommunikasjon.
– Hva gjorde deg sist imponert i kommunikasjonsfaget?
– Som sagt er det svært mange flinke mennesker som jobber med kommunikasjon, men jeg må igjen trekke frem Nakstad og den kommunikasjonsjobben han har gjort og fortsatt gjør på vegne av Helsedirektoratet.
I samme gate er jeg imponert av hvordan Høie og hans faglige våpendragere har reetablert pressekonferansen som en avgjørende kommunikasjonsplattform. Det har de fått til gjennom en imponerende veksling av troverdig og god formidling av kompliserte faglige vurderinger og budskap som treffer oss i hjertet.
– Hva er god kommunikasjon?
– God kommunikasjon er åpen og ærlig kommunikasjon som bidrar til bedre forståelse og økt innsikt. For meg handler det om tillit, inspirasjon, og forventningsstyring. I mange tilfeller handler det om noe så banalt som å være tilgjengelig og svare på spørsmål når spørsmålene dukker opp, selv om det er vanskelige spørsmål, og selv om man ikke har alle svarene ennå.
– Hva mener du er den største utfordringen for din bransje fremover?
– Bilbransjen har et tydelig mål, og det er at nybilsalget i 2025 kun skal bestå av nullutslippsbiler. Det er et mål vi mener er realistisk. Selv om Norge langt på vei er elektrifisert, med om lag 50 prosent elbilandel i dag, må likevel den resterende andelen også ønske, og ikke minst ha anledning til, å velge elektrisk i løpet av de neste fire årene.
Vår oppgave som importør og representant for bilmerkene er å legge til rette for det. Her er vi godt i gang, og i løpet av 2021 kommer det en rekke nye helelektriske modeller som kan fungere som bil nummer én – kort fortalt, biler med god plass og lang rekkevidde til en riktig pris.
Kommunikasjonsjobben fremover blir å fortsette det gode arbeidet med å dele verdifull informasjon om drivlinjen, alle fordelene og at overgangen til helelektrisk ikke er så omfattende og vanskelig som mange fortsatt har en oppfatning om at den er. Det blir naturligvis lettere nå som tilbudet av gode, elektriske alternativer stadig blir større. Rammevilkårene endres, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for bilbransjen. Men vi ser at retningene på dette er i tråd med vår målsetting om å bidra til at bilbransjen blir en del av løsningen, ikke problemet, på én av vår tids største utfordringer.
