MENINGER:

Kan gutter være sjefer i Norge?

«Hver dag er en kvinnedag, like mye som en «mannedag». Ikke bare 8. mars, den ene dagen i året», skriver Bente Kvam Kristoffersen,

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Kan gutter være sjefer i Norge?

«Klart prinsesser kan ha kort hår», svarte jeg med trygg mammastemme da du spurte på vei hjem fra barnehagen.

Du har fortsatt å spørre, og du lurer på mye – som alle andre på din alder. Det er tross alt jobben din som 11-åring å stille spørsmål til læreren, til søsteren din, til mamma, til pappa og til mannen som jobber på butikken. For du vil ha svar. Og det skal du fortsette med. Du skal be om svar.

«Kan gutter være sjefer i Norge?»

Du vet at mammaen din er sjef. Det har jeg vært så lenge du kan huske. Derfor var det kanskje ikke så rart at du en gang spurte meg: «Kan gutter være sjefer i Norge?»

«Det var det mange som lurte på før, også», sa jeg. Da var det en som heter Gro som var sjefen i Norge. Nå er det så mange jenter som er sjefer i Norge at noen kanskje tror at det bare er jenter som kan bestemme her. «Men det er jo urettferdig», sa du. Ja, det hadde det vært, hvis det hadde vært virkeligheten. For fortsatt er det flest gutter som er sjefer i jobben sin. Så mange gutter er sjefer at noen damer til og med har endret navnet sitt til «Arne».

Men det er greit å vite at Norge er et av landene som er mest likestilt, som det heter. Der gutter og jenter har likest muligheter. Etter Finland og Island. Der er det enda flere jenter som bestemmer enn det er i Norge.

For alle kan bli sjefer hvis de har lyst til det.

Ikke hør på mamma – du skal høre på deg selv.

For deg, er det helt greit at mamma er sjef og jobber mye. Du spør aldri om hvorfor, selv om du har hørt at mamma har fått det spørsmålet av andre. Av sin mamma. Av bestemor. Av venner. Men du spør ikke, fordi du vet at mamma har det gøy på jobben. Fordi mamma gjør noe mamma liker, og det er ikke noe vanskelig for en 11-åring å forstå at man skal gjøre det man liker. Da orker man mer og da blir det gøy.

Det er det jeg vil at du skal huske på. At du skal gjøre det du har lyst til, og ikke det andre kanskje mener at du skal gjøre. Du skal mest av alt høre på deg selv og hjertet ditt. Selv om det er litt krevende for mamma at du gjerne vil bestemme alt allerede nå, så blir jeg litt stolt av deg også. Og litt redd, for at tiden der du er mammas lille jente er i ferd med å løpe fra meg.

Men jeg vet at du gleder deg til å bli stor. Det er du som velger hva du skal bli. Hvilke venner du skal ha og hva du skal jobbe med i fremtiden. Om du vil bli sjef eller ikke.

«En egen jentedag?»

Jentedagen, eller kvinnedagen som de voksne kaller den, er en dag der de voksne snakker om yrker og lønn; om at jenter ikke får gjøre det samme som gutter og at de får mindre betalt for den samme jobben. «En egen jentedag? Det høres rart ut», sier du. Jeg er enig. For hver dag er en kvinnedag, like mye som en «mannedag». Ikke bare 8. mars, den ene dagen i året.

At du bestemmer over deg selv og det du vil når du blir voksen er ikke noe vi bare snakker om én dag i året hjemme hos oss. Det er noe jeg vil at du skal tenke på hver eneste dag hele året. For det handler ikke bare om å snakke. Det handler også om det du ser rundt deg, det du hører og hvordan vi som er glad i deg passer på å minne deg på det du allerede vet.

Og det er enkelt. Du vet at du kan gjøre det du vil. Det handler ikke om kjønn. Det handler om å bestemme selv. Det skal jeg hjelpe deg med å passe på.

Hilsen

Mamma

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS