Reisebyrået Berg Hansen: – I løpet av ett år har vi brukt hele verktøykassa innenfor kommunikasjon

– Vi har gått fra å blogge om hvordan man skal forholde seg som «NAVer», til hvordan forberede seg på ketchupeffekten. Det er et stort spekter vi må ta hensyn til. I løpet av ett år har vi brukt hele verktøykassa innenfor kommunikasjon.

Det forteller kommunikasjonsrådgiver i Berg-Hansen, Elisabeth Carina Syversen i en melding fra selskapet.

Berg-Hansen er en av de største aktørene innenfor reisebransjen og dermed også et selskap som ble hardt rammet av pandemien. Kommunikasjonsavdelingen har fått erfare å bruke hele verktøykassa innenfor kommunikasjon, og nå står også en ny og spennende fase foran dem.

I reiselivsselskapet TUI i Norge er det kun én som jobber med kommunikasjon - og telefonen gløder under koronakrisen

–Vi har vært gjennom fire faser rent kommunikasjonsmessig. Første fase var nedfasingen, hvor de fleste i selskapet på kort tid ble permittert. Denne fasen var preget av tradisjonell krisekommunikasjon. Deretter kom veien mot en ny normal, som vi valgte å kalle det, hvor det handlet om å opprettholde motivasjonen. Senhøsten gjennomgikk vi fasen med nedbemanninger og nå etter jul, er vi i siste fase, som vi har valgt å kalle veien tilbake. I skrivende stund jobber vi på den siste fasen som er «Endelig tilbake», sier Syversen, som har hatt ansvaret for intern kommunikasjonen.

Samhold blant permitterte kollegaer

Reisebyrået har benytter seg av Workplace. Med kontorer over hele landet har det vært viktig å kunne kommunisere og samhandle på tvers av byer.

– Vi var tidlig ute med å lage et konsept hvor medarbeidere utfordret hverandre til å fortelle, om hva de bedrev med i permisjonstiden. Dette konseptet kalte vi for #Snarttilbake. Her delte vi bilder og inspirasjon til hva man kunne fylle hverdagen med, for å vise at vi alle var i samme båt. Jeg tror dette var med på bidra til en samhørighet og fellesskapsfølelse i en tid som var ekstremt krevende for veldig mange, forteller hun.

Selskapet ønsket også å avdekke hvordan ansatte hadde det i denne situasjonen, og gjennomførte en spørreundersøkelse blant alle ansatte for å lære mer om hvordan det er å være permittert over en lengre periode. Resultatene viser at usikkerhet rundt egen jobbsituasjon og det å stå utenfor et felleskap, er langt verre enn redusert inntekt.

Slik fikk Storebrand flere til å få med seg internkommunikasjonen

– Det var viktig for oss å ta tempen på situasjonen for å kunne tilpasse internkommunikasjonen på best mulig måte. Undersøkelsen viste oss viktigheten av å holde jevnlige møter og dele så mye informasjon som mulig, selv om det ikke alltid er gode nyheter. På den måten føles ikke arbeidsplassen så langt borte og man klarer å holde motivasjonen opp til en viss grad.

– Glemt koden på inngangsdøren

Nå er reisebyrået over i en ny fase, men de forventer ikke at ansatte etter 365 dager borte fra jobben kommer tilbake som om ingenting har skjedd.

– Vi nærmest slapp alt vi hadde i hendene over natten, og prosjekter og utviklingsoppgaver fikk en bråstopp. Da holder det ikke å bare holde døren oppe, ønske velkommen tilbake og tro alt blir som normalt igjen, sier Syversen, og legger til; folk har jo glemt koden på inngangsdøren og fortsetter;

– Å komme tilbake til jobb etter en lang permittering har både et faglig og psykisk aspekt. Arbeidsgiver må ha empati og forståelse for at det kan oppleves som overveldende å komme tilbake. Fra en dag til en annen skal det presteres, og mange vil kjenne på et visst forventningspress. Det er kritisk at tilbakekomsten gjøres til en fin opplevelse for de ansatte, og at det vises forståelse og empati for den følelsesmessige reisen den ansatte har vært gjennom, sier hun.

Alle ansatte som nå trekkes tilbake fra permitteringer, blir inkludert i en onboardingprosess, hvor de får alt fra passord til strategi og utviklingsplaner.

Alt i alt, kan selskapet se seg tilbake på en krevende tid rent kommunikasjonsmessig, men også en morsom tid.

– Det å justere kommunikasjonen så ofte har vært et spennende kapittel, avslutter hun meldingen med.

I fjor fikk mange rådgivere i Skatteetaten over hundre tusen kroner i overtid: – Det har vært mye