Erna Solberg

MENINGER:

Erna Solbergs nærmeste rådgiver: – Tusen hjertelig takk for at jeg har fått jobbe så tett med deg

«Det er rart med dager man vet skal komme, men som likevel er umulig å se for seg.», skriver Cato Husabø Fossen i dette innlegget. 

Publisert

I dag har Erna gitt beskjed om at hun går av som leder i Høyre, i februar neste år.

Jeg har fått være med på de fem siste, av det som blir hennes 22 år lange arbeidsøkt som partileder. Sammen har vi opplevd både valget i 2023, der vi ble Norges største parti for første gang på 99 år. Og valget i år, som ikke gikk vår vei. Og utrolig mye annet.

Det er særlig tre ting med Erna jeg aldri slutter å la meg fascinere av. Mye er sagt og skrevet om at hun er kunnskapsrik og husker som en elefant. Men alle vet ikke dette:

1: Hun møter alle på samme måte. Erna er genuint nysgjerrig på hva som opptar folk og på hvordan de mener politikken kan bli bedre. Og hun gjør ingen forskjell på Kong Salomo og Jørgen hattemaker. Enten hun snakker med en utenlandsk statsleder, en bostedsløs om rusomsorgen, en sykepleier om helsekøene, en bedriftseier om skatt eller en tilfeldig på gata om hva som helst. Utallige ganger har vi som rådgivere forsøkt å dra henne med oss og pekt strengt på klokken, mens hun har fortsatt å stille spørsmål til de hun møter. Ikke fordi hun må, men fordi hun alltid har et oppriktig ønske om å forstå.

Nederst f.v.: Informasjonssjef Iris Aunvik Tveten, rådgiver for nestlederne Nicolai Østeby, Høyre-leder Erna Solberg, kommunikasjonsrådgiver Kine Nossen, sommerpraktikant Siri Heimdal Knudsen.Bak f.v.: Kommunikasjonsrådgiverne Henrik Pettersen Sunde, Philip Johan Haenel, Fredrik Morrachiola Lura og Elias Eide. Bakerst: Kommunikasjonssjef Cato Husabø Fossen

Senest skjedde dette på vei ut av Lagunen i Bergen siste dag i valgkampen. Vi ble stoppet av en ung mann som lurte på om Erna, hvis hun ble statsminister, kunne ordne det slik at førerkort-appen på mobilen ble gyldig som ID når man skal handle øl. Etter noen minutter var gutten og Erna egentlig enige om at dette burde vi prøve å fikse. Men det var først etter at hun hadde stilt noen kontrollspørsmål. 

2: Hun snakker aldri noen etter munnen. Erna er ærlig, direkte og sier ting som de er. Hun tar ikke fem flate øre for å forsvare et upopulært standpunkt, så lenge hun mener det er et nødvendig standpunkt. Mang en politiker som står på stand eller går husbesøk har vel blitt fristet til å legge smørsiden til, i håp om å overbevise en tvilende velger. Erna lover det samme, og bare det hun er sikker på at hun kan holde, uansett hvilket forum hun snakker i. Hun er Norges beste anti-populist. Og i den polariserte tiden vi lever i nå, der ytterkantene stadig oftere finner hverandre i en hestesko, trenger vi at flere tør å være som Erna. At flere står opp, også for løsninger som kan være kompliserte å forklare.

Erna tar heller ikke fem flate øre for å forklare folk som tar feil, hvorfor de tar feil. For en tid tilbake satt vi på kafé i Bergen og spiste lunsj, da en mann kom bort. Han virket tilforlatelig normal det første minuttet, før det brått skled ut i et intenst forsvar av Putin og et angrep på «krigshisseren Stoltenberg i NATO». Han fikk først en pedagogisk og saklig forklaring på hvorfor han tok feil. Da han ikke ville høre på det, fikk han et bergensk og sarkastisk ønske om riktig god bedring.

3: Ingen jobber hardere. Ernas arbeidskapasitet og stamina bør forskes på. Vi er mange som må dele på å dekke opp kalenderen hennes. En kalender som har vært full fra morgen til kveld i flere tiår. Hun er en mester i å ta raske og gjennomtenkte beslutninger, og har alltid satt kursen fremover lenge før vi andre er ferdig å dvele ved noe som har skjedd. Hun er alltid mye mer opptatt av hva som skal skje i morgen og i neste uke, enn av hva som skjedde i går. Dette gjennomsyrer også de politiske prioriteringene. Derfor er hun også villig til å stå i at noe er upopulært akkurat nå, så lenge det er det riktige for Norge i fremtiden. For i hodet sitt, er hun allerede der. 

For å illustrere dette med stamina. Bli med tilbake til en mørk og trist høstkveld i Oslo for et par år siden:

Cato Husabø Fossen.

Erna har vært en uke på reise både nord og sør i USA med utenriks- og forsvarskomiteen. I ulike tidssoner. Det siste døgnet er tilbrakt konstant på reisefot. Hva gjør hun når hun lander på Gardermoen i 19-tiden? De fleste ville dratt hjem og lagt beina høyt. Men ikke Erna. Hun drar direkte til syvårsjubileet til Uranienborg menighets språkkafé. Et dugnadsdrevet tilbud der frivillige tilbyr språktrening til innvandrere og flyktninger. Hun hadde tross alt åpnet det som statsminister, og mente det var viktig å stille opp når de inviterte igjen. Til syvårsjubileet altså. 

Jeg innrømmer at vi rundt tenkte vårt. 

Men det er egentlig Erna i et nøtteskall. For akkurat slik ingen sak er for kompleks eller for stor, er ingen invitasjon for liten. 

Tusen hjertelig takk for at jeg har fått jobbe så tett med deg. For tilliten du har vist meg, og for alt du har lært meg. Og takk for at du alltid har ryggen til oss rundt deg. 

Du er den beste sjefen jeg har hatt.

Nå tar vi fri og skal tvinge deg til å logge av noen dager. 

Men kjenner jeg deg rett, er det snart morgenmøte igjen.

———————————————-

Innlegget ble først publisert på Husabø Fossens Facebook-side og er republisert etter avtale. 

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS