– Vi bestemte oss 13. mars for at permitteringer, det driver vi ikke med.
Det sier Martin Apenes, daglig leder i WergelandApenes til KOM24.
Torsdag var det ett år siden Erna Solberg stengte ned landet etter at det fryktede koronaviruset hadde fått spre seg i det norske samfunnet i noen uker alt. Det første tilfellet ble oppdaget 26. februar hos en kvinne i Tromsø som hadde vært i et av utbruddsområdene i Kina. Kvinnen ble satt i hjemmeisolasjon.
– Vi mente vi burde klare oss
Dagen etter ble det påvist koronavirus hos nye tre nordmenn. I dagene som følger stiger tallet på smittede og den 3. mars blir den første koronasmittede personen innlagt på sykehus.
Deretter ruller det videre.
Det første registrerte koronadødsfallet i Norge kommer 12. mars, og regjeringen innfører de mest inngripende tiltakene i fredstid: Alle skoler, barnehager, universiteter og høyskoler blir stengt. Frisører, hudpleiere, treningssentre, svømmehaller og lignende må lukke dørene. Senere må også fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer, optikere og lignende helsevirksomheter stenge. Alle fritidsreiser frarådes.
Norge er stengt ned og panikken sprer seg. Folk hamstrer toalettpapir og hermetikk i butikkene og det kommer rapporter om folk som kommer på butikken med gassmaske på, for å slippe unna det fryktede viruset.
Med panikken kom og masseoppsigelsene og permitteringene. Tall fra NAV viser at fra tirsdag 10. mars til tirsdag 17. mars ble det 84 000 flere arbeidsledige i Norge. Bare mandag 16. mars kom det inn 25 000 søknader om dagpenger til NAV.
Kommunikasjonsbransjen slapp heller ikke unna dette. I følge Teft-rapporten har arbeidsledigheten doblet seg til 9,8 prosent. Mange ledere innen kommunikasjonsbransjen som KOM24 har snakket med de siste månedene har fortalt om panikkstemning, uro og massepermitteringer.
Det sporet fulgte ikke gjengen i WergelandApenes.
– Vi mente vi burde klare oss, og det viser historien at vi gjorde, sier Apenes.
Han mener at et selskap bør være rigget for å klare en dupp på noen måneder.
Dugnad
– Såpass må man være rigget. Så vi tok regjeringens oppfordring om dugnad på alvor og ringte rundt til alle vi mente burde løsne på pengesekken, blant annet offentlige virksomheter, sier han.
Det var nok til at de klarte å holde nesen over vann i de mest kritiske ukene.
– Vi var opptatt av å ikke forsterke en indre uro hos de ansatte, sier han.
Apenes sier han har hørt fra andre i bransjen, og i tilstøtende bransjer, at de fleste tok sine ansatte ganske raskt tilbake.
– Var andre for raskt ute med å permittere sine ansatte?
– Det var en helt ny situasjon for alle sammen. Jeg kan godt forstå at noen valgte å permittere. Men ettertiden viser at vi kanskje var litt rask på labben, sier han før han understreker at han ikke dømmer noen.
– Det er ikke lett å drive virksomhet når man er avhengig av omsetning for å kunne betale lønn til sine ansatte, peker han på.
Apenes sier at de prøvde å bruke den energien til å gå ut i markedet og mase.
– Det var det mange som lyttet til. Vi var heldige som hadde langsiktige og lojale kunder. Vi fikk gjort mye morsomt når vi hadde litt ekstra kapasitet. Så kom påsken og etter det var vi i gang igjen, forteller han.
– Det er en spennende kunde
Han mener at alt i alt endte 2020 som et bra år for de. Byråinntektene endte på 19,7 millioner kroner, som er 2,2 millioner mindre enn året før. Likevel satt de igjen med 3,6 millioner kroner på bunnlinjen.
Og framtiden ser lys ut. Apenes sier de regner med at de i år kommer over 2019-nivå.
– Vi skal ansette to-tre stykker nå. Vi er allerede i prosess og satser og mener at markedet er i stand til å absorbere det vi kommer med, sier han.
Det som skal være med og sørge for at de holder seg i arbeid er offentlige kontrakter. Like før jul sikret de seg en kontrakt med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) som har en potensiell verdi på 15 millioner kroner, de neste fire årene.
– Det er en spennende kunde. De er en viktig brikke for samfunnsmaskineriet, det synes vi er gøy.
Men han insisterer det ikke er for pengenes del de har inngått kontrakten.
– Det er en høyere himmel over som vi vil sette tenna i. Mine forventninger til at de skal handle mye er svært lave, sier han.
Avtalen med DFØ er en rammeavtale for kjøp av strategiske og operative kommunikasjonstjenester. WergelandApenes skal bistå DFØ når de har behov for kommunikasjonsbistand som kan settes inn når det er behov for ekstra ressurser.
Lurt å ha det offentlige i porteføljen
Dette kan for eksempel være generell kommunikasjonsrådgivning, strategisk kommunikasjonsplanlegging eller hjelp til å gjennomføre konkrete tiltak.
Apenes sier at koronapandemien har vist at det kan være lurt å ha en portefølje med offentlige kunder.
– Private er mer sårbare for svingninger i økonomien. Mens i koronapandemien har offentlige virksomheter vært flinke til å ta det ansvaret for å holde hjulene i gang, sier han.
Apenes mener og at offentlig sektor og de som jobber med kommunikasjon der er blitt mer interessante kunder som kommer med komplekse problemstillinger til de.
– Det er flinke folk i skjæringspunktet med politikk og tjenesteproduksjon, som en del av oss synes er morsomt og vil bidra til å gi merverdi, sier Apenes.
DFØ er statens fagorgan for økonomi, styring, ledelse og organisering i staten.
– Har ikke hatt rammeavtaler før
DFØ leverer lønns- og/eller regnskapstjenester til om lag 83 prosent av alle statlige virksomheter. Denne oppgaven står for tre fjerdedeler av virksomheten, målt i årsverk.
DFØ har også ansvaret for statsregnskapet og statens konsernkontoordning.
Ved utgangen av 2019 hadde de 465 ansatte fordelt på 417 årsverk og siden det har de vokst mye.
Ruth Høyland Jønsrud er kommunikasjonssjef hos DFØ. Hun sier til KOM24 at dette er første gang de har inngått en slik rammeavtale. Hun sier at de har satt et spenn på 0-15 millioner kroner, for å ha noe å gå på.
– Det er et handlingsrom i tilfelle vi plutselig trenger å kunne bruke det. Men i realiteten blir det ikke brukt så mye, sier hun.
Jønsrud sier at de i løpet av 2020 har vokst med 40 prosent i antall ansatte, etter at de overtok tre avdelinger fra gamle Direktoratet for forvaltning og IKT.
– I DFØ har vi ikke hatt rammeavtaler før, så vi har ingen erfaringstall. Derfor har vi satt en så løs ramme, sier hun.
Jønsrud sier at i gamle DFØ brukte de veldig lite på eksterne tjenester.
– Men nå har vi overtatt fagområder der det er behov for ekstra kapasitet innimellom, sier hun og forteller at det er bra å ha et byrå de kan spørre om de trenger hjelp.
