MENINGER:
Det ville vært et faglig selvmord
«Det vi ikke må gjøre, er å stikke hodet i sanden og rope “JEG VIL IKKE!”», skriver Heming T. Welde-Hartvedt i dette innlegget.
Jeg har jobbet siden 90-tallet. Jeg har utdanning i både språk, kommunikasjon, kunst og ledelse, og har gjennom arbeid, studier og privatliv lært noen ting om teknologi.
En av mine favorittforfattere gjennom oppveksten var Douglas Adams. Han var voksen da IT (unnskyld, EDB) revolusjonerte verden, og forfattet tre lover om hvordan folk flest reagerer på teknologiske nyvinninger:
1) Alt som eksisterer når du blir født, er normalt og vanlig og en naturlig del av hvordan verden fungerer.
2) Alt som finnes opp før du fyller 35, er nytt og spennende og antakelig en mulig karrierevei.
3) Alt som finnes opp etter at du fylte 35, strider mot naturens orden.
Jeg tror Adams hadde rett i at dette gjaldt folk flest i 1999, da han formulerte disse lovene i artikkelen «How to Stop Worrying and Learn to Love the Internett».
Men med alle tek-revolusjonene vi har fått etter 1999, har vi nok blitt mer vant til at ny teknologi kommer. Siden den gang har Internett ikke bare blitt allemannseie, men en helt vesentlig del av livene våre.
Smarttelefoner, sosiale medier, BankID, biometriske pass og pengesedler som tåler kokvask er ting vi knapt merker at vi bruker. Hvis vi bruker pengesedler i det hele tatt da, for det gjør jo de fleste av oss ikke lenger – BankAxept er også en nyvinning. Tæpp her, og vipps så er penga borte.
Kunstig intelligens er ikke nytt. I alle fall ikke hvis vi snakker om maskinlæring, for det har vi drevet med siden 50-tallet.
KI er eldre enn både mikrochipen og P-pillene. Det som er nokså nytt, er maskinlæring brukt til å konstruere store språkmodeller (LLM) som kan trenes opp til å generere tekst (GPT). For bare to år siden var dette så nytt at det var ubrukelig, og nå er det så innarbeidet at Google gir deg GPT-genererte svar før alle søketreffene.
Selvsagt skal man forsikre seg om at man vet hva man gjør og hvordan verktøyene virker før man gjør seg avhengig av dem. Ingen datamaskin kan (foreløpig) erstatte det menneskelige intellektet, og ingen LLM eller GPT kan alt det du selv kan om ditt fagområde (ennå).
Nå er tiden inne for å lære seg hvilke oppgaver vi kan – uten at det går ut over kvaliteten – bruke KI til å effektivisere. Og da mener jeg alle fagområder som har tilgang på KI.
Akkurat som vi i dag sender hundrevis av e-poster for hvert frimerke vi bruker, kommer vi i fremtiden til å bruke KI hundre ganger før vi kvesser blyanten. Men akkurat som jeg i dag regner i hodet fram til et visst kompleksitetsnivå før jeg tar fram kalkulatoren, vil jeg også finne ut når jeg skal tenke selv i stedet for å bruke KI.
Og det er bare én ting jeg kan gjøre for å finne ut når jeg skal og ikke skal bruke KI: Lære meg hvilke verktøy som finnes og hvordan de virker. Bruke dem og erfare hva de gir meg. Prøve ut og forkaste det som ikke er bra nok.
Det vi ikke må gjøre, er å stikke hodet i sanden og rope «JEG VIL IKKE!» – det ville vært et faglig selvmord.
———————————————-
Dette innlegget ble først publisert på Welde-Hartvedts LinkedIn-profil og er republisert etter avtale.
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
