Jon Martin Larsen er høyskolelektor på Høyskolen i Kristiania og ansatt på institutt for kommunikasjon. Der underviser han i journalistikk, kommunikasjon og samfunnsfag noe han skal fortsette med.

Jon Martin skal forske på på hvordan kommuner kan bruke retorikk og strategisk kommunikasjon for å bedre levekårene for de som er LHBT+

– Ansatte og beboere har behov for kunnskap, samtaler og dialog slik at skeive slipper å gå inn i skapet igjen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

De neste fire årene skal høyskolelektor Jon Martin Larsen forske på hvordan kommuner kan bruke retorikk og strategisk kommunikasjon for å bedre levekårene for de som er LHBT+.

Gjennom de fire år skal Larsen se på Nesodden kommunen sin strategiske kommunikasjon. Alt fra å heise prideflagg under pride for å gi et signal om inkludering, til samtalen som skjer mellom en helsesykepleier og en skoleelev.

– Jeg skal se på hvordan en helsesykepleier eller lærere kan legge til rette for at eleven står fram og kan være er åpen om den hen er. Det samme gjelder på sykehjem nå som de første overlevende av HIV-epidemien kommer inn til sykehjemmene, forteller Jon Martin Larsen til KOM24.

Tøft ungdomsmiljø

Målet med forskningen er å bidra til at kommunene finner nye verktøy som gjør at de kan blir bedre kjent med innbyggerne i kommunen som er skeive, og å finne muligheter for hvordan de kan bidra til at de skeive får det bedre i kommunen.

– Det er naturligvis opp til kommunene hva de velger å gjøre, og hva de mener det er behov for. Men jeg vil bidra med innsikt til hvordan de av oss som er skeive i kommunene har det, hvilke holdninger og kompetanse som finnes hos våre politikere og kommunalt ansatte. Også handler en del av prosjektet om at de skeive skal jobbe sammen med politiker og kommuneansatte for å finne løsninger på de levekårs-utfordringene som finnes.

Med bakgrunn innenfor journalistikken, flere år med minioritetsarbeid, og erfaring som kommunikasjonssjef for Røde Kors og Likestillings- og diskrimineringsombudet er forskningsområdet noe han har fulgt i mange år. Samtidig vet han at Nesodden lenge har vært engasjert og nysgjerrig på tematikken.

I 2018 ledet han en pride-debatt hvor eleven Anna Haug Vandenhove fortalte at det ikke var noen åpne skeive på Nesodden videregående skole. En skole med 650 elever.

– Etter debatten spurte ordfører Truls Wickholm meg om hva Nesodden burde gjøre med det som kom frem i debatten. Tre år senere er det blitt til årlige Follo Pride, og en hel region som vil la seg forske på med mål om å finne løsninger blant annet ved å bli bedre kjent med innbyggere som tilhører kjønns- og seksualitetsmangfoldet.

Mange vokser opp i et barne-og-ungdomsmiljø med de samme menneskene gjennom hele livet, som i Follo. De som eventuelt var skeive flyttet gjerne inn til Oslo, ifølge Larsen. Forskningen forteller at skeive på bygda enten usynlige for omverden eller veldig selvlysende fordi de er få åpne.

– Det finnes også noe norsk forsking som sier at det ikke er bedre å være skeiv i større kommuner, og at man har mye av de samme utfordringene i store kommuner som små. Det handler mye om mangel på åpenhet, og mangel på tillit til de kommunale tjenestene.

HIV-generasjonen trenger åpenhet

I tiden framover kommer de første overlevende av HIV-epidemien inn til sykehjemmene. Larsen er redd for at de kommer inn på sykehjemmene og møter sykepleiere og beboere som kanskje ikke har forholdt seg til skeive siden 80-tallet.

– Både ansatte og beboere har behov for kunnskap, samtaler og dialog om LHBT+ slik at de skeive slipper å gå inn i skapet igjen. Det viser også erfaringer i dag fra en håndfull norske kommune som har en lokal handlingsplan for LHBT+.

I gjennomgangen av handlingsplanen så ser han at åpenheten og dialogen med de skeive mangler. Kommunene kjenner ikke sine skeive innbyggere. Kommunikasjonen er viktig ting å ta tak i.

– Det bør bli større team rundt de skeive. Jeg vet at det er mange norske kommuner som bidrar med lokale prides, og er nysgjerrige på andre lokale tiltak. Både Bufdir og Likestillings- og diskrimineringsombudet anbefaler at kommuner har en aktiv politikk på dette området fordi livskvaliteten og levekårene ikke er god nok på mange områder, og ofte langt i fra så bra sammenlignet med heterofile.

Han fortsetter å påpeke at man kan ha mange politiske tiltak og ambisjoner, men da er det også viktig å se på hvordan kommunen velger å gå i dialog og kommunisere med de skeive.

Stor kommunikasjonsutfordring

I fjor fortalte Statistisk Sentralbyrå oss at LHBT+ skårer gjennomgående lavere på alle livskvalitetsindikatorer enn heterofile. Graden av selvmordsforsøk og selvmordstanker er mye høyere enn hos heterofile også i dag, særlig for transpersoner, bifile og skeive innvandrere.

– Vi er så heldig å ha to norske studier fra Helga Eggebø og Elisabeth Stubberud som har snakket med noen skeive på bygda som forteller oss at transpersoner fortsatt opplever markant dårligere levekår enn andre. Vi har en stor kommunikasjonsutfordring som jeg nå får mulighet til å ta tak i.

Larsen føler seg utrolig privilegert som får skrive en doktorgrad på noe som han virkelig brenner for - hvordan minoriteter kan få en sterkere stemme.

Powered by Labrador CMS