Pascual Strømsnæs skriver det er en menneskerett å få vite. På bildet ser man også illustrasjon av en rød telefon.
Pascual Strømsnæs skriver det er en menneskerett å få vite.

MENINGER:

Jeg har lyst til å slå et slag for alle som jobber med kommunikasjon

«At offentlige bedrifter har et behov for god kommunikasjon er en ting. At de samme har en plikt til god kommunikasjon er en viktigere ting», skriver Pascual Strømsnæs.

Publisert

Jeg har lyst å slå et slag for alle de som jobber med kommunikasjon. Tross fordommer om floskelkultur, tullejobb og fakturering med høygaffel så er kommunikasjon viktig. Når det offentlige skal kommunisere til borgerne er det enda viktigere. Det handler om menneskerettigheter.

En vesentlig del av å kunne ta del i samfunnet og hevde ens rettigheter, er å kunne forstå lover og vedtak forvaltningen gjør.

At offentlige bedrifter har et behov for god kommunikasjon er en ting. At de samme har en plikt til god kommunikasjon er en viktigere ting.

Retten til å motta informasjon fra det offentlige er en del av ytringsfriheten. Selve ytringsfriheten er så sentral at den har fått plass i Grunnloven § 100. I grl. § 100 finner vi direkte spor at retten til informasjon i andre avsnitt hvor den er like beskyttet som retten til å ytre seg.

I femte avsnitt slås det prinsipp om offentlighet som bla. fremkommer av Offentleglova fast. La oss dvele litt ved dette ved å huske på at § 100 er i Grunnlovens kap. for menneskerettigheter. Det er en menneskerett å motta info og få innsyn fra det offentlige.

Når populistiske politikere søker å slå mynt på kritikk mot bruk av kommunikasjonsrådgivere i offentlige foretak, så har vi i ytterste konsekvens en situasjon hvor representanter fra lovgivende makt sår tvil om grunnlovsfestede rettigheter.

Det skal ikke stortingsrepresentanter gjøre ukritisk.

Innen studiet av menneskerettigheter i rettslig kontekst snakker man ofte om skillet mellom negative og positive forpliktelser for staten. Kort fortalt er det negative av forpliktelser alt staten *IKKE* skal gjøre for å krenke menneskerettighetene.

Praksis og det virkelige liv har gjort det klart at det ikke holder å bare avstå fra å være slem for staten.

For å sikre reelle rettigheter for borgerne, må staten i mange tilfeller aktivt (positivt) trå til for unngå krenkelser. Det kan være gjennom lover, opplæring, gode forvaltningsrutiner, godt politiarbeid, men også gjennom forbasket god kommunikasjon og språkbruk.

Et enkeltmenneske som er i stand til å forstå hva det offentlige driver med er i mye bedre stand til å kreve sin rett enn for det motsatte tilfellet.

Et barn som vet hvilke rettigheter det har kan si fra dersom det blir tråkket på.

En voksen som vet hvilken praksis en kommune har ved tildeling av byggetillatelser, kan kreve sin eiendomsrett.

En tiltalt i en straffesak kan ta til motmæle om han forstår språket i tiltalen.

En som du og meg kan ta del i det offentlige ordskiftet og bidra til politiske endringer om offentlige bedrifter på en klar og tydelig måte kommuniserer hva de driver med og hvorfor.

Du har rett på informasjon.

———————————————-
Denne teksten ble først publisert på Strømsnæs sin Twitter-profil, og er gjengitt med tillatelse.

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS