MENINGER:
Vi lar Meta leke med oss
«Hvor lenge skal vi akseptere at Meta detaljstyrer, sensurerer og filtrerer informasjonen fra offentlige virksomheter til deg og meg?», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
I august kastet Meta ut den norske stiftelsen HL-senteret fra Facebook. HL-senteret er et senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter. De er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet.
Stiftelsen fikk ikke vite hvorfor siden deres på Facebook ble fjernet. Etter diverse innlegg i redaktørstyrte medier fikk de etter ett par måneder siden tilbake.
Det kan virke som en bagatell å miste siden på Facebook. De kan vel bruke andre kanaler til å nå ut med sine budskap? Eller opprette en ny side? Det er ingen menneskerett å være på Facebook.
Men så enkelt er det ikke.
Sosiale medier er blitt en vesentlig del av infrastrukturen i det norske samfunnet. Offentlige virksomheter er i dag avhengige av blant annet Meta-eide kanaler for å nå sine målgrupper. Det er et paradoks når vi vet at for eksempel Facebook og Instagram bryter med norsk og europeisk personvernlovgivning.
Metas kanaler, kinesiske TikTok og andre sosiale medier er ikke styrt etter norsk offentlighetslov eller journalistiske prinsipper der alle sider skal komme til orde i en sak. Kanalene er styrt av algoritmer utviklet i Silicon Valley og Beijing. Algoritmer som skal sørge for at eierselskapene skal få høyest mulig inntekter. Det er ingenting galt i å tjene mye penger. Det er derimot ikke gitt at algoritmene som sørger for inntekter til tech-selskaper i utlandet, skaper et åpent og balansert offentlig ordskifte i Norge.
Offentlige og private virksomheter bruker sosiale medier fordi målgruppene befinner seg der. Utfordringen er at du ikke har kontroll på hvem du når med innholdet ditt.
Kommunikasjonsforeningen har utarbeidet etiske retningslinjer. Der heter det blant annet at en kommunikasjonsarbeider skal «fremme åpenhet og innsyn, og aktivt bidra til forståelse og den opplyste samtale.» Meta praktiserer alt annet enn åpenhet og innsyn i sin forvaltning av kanalene.
HL-senteret fikk kun vite at de hadde brutt Metas etiske retningslinjer, men ikke hva som var feil. Etter medieomtale fikk de beskjed om at det var skjedd en feil, de fikk siden tilbake og Meta beklaget.
Ifølge Datahjelperne er HL-senteret ikke alene om å oppleve at sider og innlegg blir fjernet i Metas kanaler.
Offentlige virksomheter legitimerer Meta ved å bruke kanalene deres. Mange kjenner på et dilemma i erkjennelsen av at det knapt finnes alternativer. Altinn og Digipost gjør ikke den samme jobben.
Vi i Kommunikasjonsforeningen mener tiden nå er overmoden for å sette foten ned for Metas lek med seriøse offentlige og private kunder.
Flere virksomheter har tatt grep. NRK har kraftig redusert sin bruk av Facebook. Skatteetaten har besluttet å forlate kanalen. De kan fatte en slik beslutning fordi de når skattebetalerne direkte.
Politiet har utviklet appen Politiloggen for å kommunisere direkte med oss. De forlot X (tidligere Twitter) i forrige uke.
Slike strategiske valg er ikke like enkle for universiteter, direktorater og statlige tilsyn og kommuner.
Regjeringen bør derfor bruke den nye digitaliseringsstrategien til å se på hvordan ny teknologi kan gi oss effektive kanaler som verken bryter med norsk eller europeisk lovgivning.
Vi trenger digitale løsninger som gjør at offentlige virksomheter kan nå landets innbyggere med vesentlig informasjon. Vi må løsrive oss fra tech-giganter i Silicon Valley og Beijing som ikke bryr seg om hvordan de forvalter vilkårene og dataene til den offentlige samtalen i demokratiet vårt.
Vi deltar gjerne i et slikt arbeid. De internasjonale, sosiale plattformene har fått leke lenge nok med oss nå.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
