Sindre Beyer var kommunikasjonsrådgiver til Jens Stoltenberg da terroren traff Norge. Dette bildet er fra utdelingen av Nobels fredspris i 2013

Sindre Beyer var alene med stats­ministeren da det smalt 22. juli

Nå forteller han om det enorme ansvaret det var å håndtere krisesituasjonen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Sindre Beyer var politisk rådgiver for Jens Stoltenberg da de verste terrorhandlingene siden krigen rammet Norge 22. juli.

I dag er det ti år siden. Men for Beyer kjennes det noen ganger ut som det var i går at han og Jens Stoltenberg satt i Statsministerboligen og skrev talen det var meningen de skulle holde på Utøya 23. juli. Slik ble det ikke.

Beyer hadde akkurat forlatt høyblokka i regjeringskvartalet og ankommet Statsministerboligen da bomben gikk av.

Fryktet flere angrep

– Jeg husker at Stoltenberg spurte; “hørte du det?”. Jeg registrerte en lyd, men tenkte ikke noe videre over det før jeg fikk en telefon fra kollega Pål Martin Sand, som satt på Arbeiderpartiets hovedkontor på Youngstorget. Han så alle vinduene knuse, og var sikker på at jeg var der inne, forteller Beyer til KOM24.

Like etterpå ringer kommunikasjonsrådgiver Arvid Samland direkte til Stoltenberg og forteller at han er i høyblokken, og at det har vært en stor eksplosjon. Samland kom lettere skadet fra bombeangrepet.

– Vi ble urolige, og spekulerte først i om det kunne være en gasseksplosjon. Men det tok ikke lang tid før vi var inne på tanken om at det var en terrorhandling, forteller Beyer.

I frykt for flere angrep, kom livvakter og evakuerte Stoltenberg og Beyer. I det hemmelige bomberommet strømmet det inn telefoner og bekymringsmeldinger om at regjeringskvartalet var blitt bombet.

– Det viktigste behovet kommunikasjonsmessig var å få sendt ut en melding om at Statsministeren var uskadd. Da vi hørte om skytingen på Utøya, var hovedfokuset på beredskap og samtaler med politiet for å forsikre oss om at de var på vei.

– Et enormt ansvar

– Det var en presset situasjon. Jeg kjente på et enormt ansvar. Vi håndterte kommunikasjonen ut, og fungerte som en støtte og rådgiver for Stoltenberg. Mange statsråder var på ferie, så vi var færre enn normalt til stede i Oslo, forteller Beyer.

I begynnelsen handlet det om å organisere en slags stab, og holde seg orientert på det som skjedde.

– Man er avhengig av å få mest mulig informasjon og kontroll over situasjonen for å kunne ta videre beslutninger. For ti år siden var ikke desentralisert jobbing med Skype og Zoom etablert, så vi måtte skaffe flere telefoner for å klare å besvare alt.

Det raste inn med grusomme nyheter, urolige foreldre på telefonen og beskjeder om at venner og kjente var drept på Utøya.

(Saken fortsetter under bildet)

– Jeg hadde et så stort ansvar, at jeg ikke tillot meg selv å kjenne etter på sorgen. Det var først etter noen dager, da jeg fikk en pustepause fra jobb, at jeg begynte å tenke på hva som hadde skjedd. Da begynte jeg å grine.

Den dramatiske opplevelsen har preget forholdet mellom Beyer og Stoltenberg.

– Det er en definerende hendelse i livet, som gjør at man kommer tettere på hverandre. Vi har opplevd noe av det mest dramatiske sammen. Vi har vært i sorg, vært sammen med familier som har mistet barna sine, vært tilstede i begravelser og følt på ansvaret sammen, forteller han.

Vi må unngå at det skjer igjen

I 2014 startet Beyer i reklamebyrået Try, og var senere med på å starte opp Try Råd, hvor han i dag er daglig leder.

– Hvordan har krisesituasjonen påvirket deg i arbeidet du gjør i dag?

– Jeg har tatt med meg mange erfaringer i forhold til å håndtere kriser på arbeidsplassen. Jeg håper aldri jeg havner i en tilsvarende krise noen gang igjen, og skulle helst vært foruten den dagen. Men jeg har det med meg, sier Beyer.

I år skal han delta på ti-års markeringen av terrorangrepet på Utøya. Han gjør det for seg selv og av respekt for ofre og pårørende.

– Det er tungt hvert eneste år, og jeg tenker ofte på det. Jeg håper folk lytter til de stemmene som har kommet fra Utøya. Det er viktige og kraftfulle historier som vi må lære av, for å unngå at det skjer igjen.

Powered by Labrador CMS