– Jeg er veldig fornøyd så langt. Men det er mange trebokstavsforkortelser som er vanskelig å skille mellom og huske. Jeg har jo bare vært her i tre uker.
Det sier Njål Frilseth til KOM24.
Etter tre år på Nobels fredssenter, har han nå takket ja til et tilbud fra Kongsberg Defence and Aerospace.
– Bratt læringskurve
Han har begynt i rollen som Communications Manager i Kongsberg Defence & Aerospace AS (KDA), som er en leverandør av utstyr til forsvar og romfart.
De lager blant annet deler til jagerflyet F-35 for nesten to milliarder kroner, produserer teknologi til våpensystemer - og de har levert deler til «Perseverance» som ruller rundt på Mars i disse tider.
Han begynte i stillingen nå i april.
– Det har vært en bratt læringskurve, men det er gøy. Mye av det jeg skal gjøre er tradisjonelt kommunikasjonsarbeid. Men akkurat nå prøver jeg å nøste opp alle tråder og finner ut hvilke personer jeg skal ta kontakt med. Det er et stort konsern, sier han og humrer.
Nøyaktig hvordan stillingen hans blir er ikke helt klart enda, men han skal jobbe mye med innholdsproduksjon i selskapet.
Frilseth kunne rett og slett ikke si nei da Kongsberg kom på banen.
– De som kjenner meg sier det ikke er noen stor overraskelse, for jeg er veldig realistisk når det kommer til hva fred betyr. Det hadde vi gode samtaler om i Nobel, sier han.
– Må ikke være naive
Hans eneste bakgrunn fra Forsvaret er førstegangstjenesten, men Frilseth sier at man ikke kan være naive og ta fred for gitt.
– Vi trenger et forsvar som klarer å gjøre den jobben vi trenger at de gjør.
– For mange er det et stort sprang å gå fra Nobels fredssenter til KDA?
– Det går under paraplyen med sikkerhetspolitikk, mener han.
– Hva med det etiske?
– Forsvar er noe vi må ha. Det blir for naivt å tenke at vi ikke skal ha det eller en forsvarsindustri. Det går hånd i hånd med det å ha et fungerende og effektivt nasjonalt forsvar.
Frilseth har tidligere jobbet som sosiale medier-ansvarlig hos Wilhelmsen-gruppen og har en master i politisk kommunikasjon. Han har og studert PR og kommunikasjon i to år ved Pacific Lutheran University.
Lederen til Frilseth på Kongsberg blir Camilla Brevik Hågensen - også hun fersk i stillingen.
Hun begynte i jobben i august 2020 etter ni år i forsvaret, hvor den siste perioden var som talsperson for Hæren. Hågensen har vært på flere utenlandsoppdrag, blant annet i Irak. Hun har også hatt en stilling i NATOs Very High Readiness Joint Task Force (VJTF) - og har også noen år med erfaring fra Garnisonen i Sør-Varanger, grensen til Russland.
I det sivile har hun både en grafisk design- og motion graphics utdannelse samt en bachelor innenfor kommunikasjonsrådgiving. I tillegg er Hågensen i gang med bachelor nummer to innenfor krisehåndtering.
Hun sier hun egentlig ikke hadde planer om å forlate Forsvaret.
Lærer seg kommunikasjonsbehovene
– Jeg har stortrivdes i Forsvaret og det var ikke planlagt at jeg skulle bytte jobb. Men stillingen som Director of Communications ble lyst ut, og jeg ble tipset om at denne jobben kanskje var noe for meg.
Hun landet fort på at dette var en jobb som var noe for henne.
– Jeg er en person som er drevet mye av at jeg må tro på ting jeg kommuniserer om og ting jeg brenner for. Siden dette er et forsvarsrelatert område, så følte jeg at det var mange likheter. KONGSBERG som bedrift har en historie tilbake til 1814. Opprettelsen hadde grunnlag i at Norge som nasjon ønsket å sette fokus på sin egen suverenitetshevdelse. Verdiene og grunnlaget for eksistensen til bedriften er viktig for et lite land som Norge, sier hun og mener at dette er noe hun tror på.
I Kongsbereg Defence and Aerospace er det ansatt tre personer i kommunikasjonsavdelingen. De ivaretar og forvalter kommunikasjonsfaget på det overordnede, støtter organisasjonen med faglige innspill samt ivaretar daglige kommunikasjonsbehov.
Det er mye å sette seg inn i.
– Jeg er fortsatt i den settingen der jeg lærer min egen organisasjon å kjenne. Det er 11 000 ansatte i 40 land i Kongsberggruppen, det tar lang tid å sette seg inn og forstå hvilke kommunikasjonsbehov de ulike områdene har og hvilke tiltak vi kan bruke, sier hun.
KDA som hun har ansvaret for har rundt 3000 ansatte og er delt inn i fem divisjoner, som jobber med vidt forskjellige områder.
– Kunnskap skaper styrke. Nå må vi lære om oss selv og ha fokus på internkommunikasjon. Særlig når man er i covid-krise gjør det noe med kommunikasjonsutfordringene dine, mener hun.
Har blitt beskyttet av våpnene hun nå selger
I tillegg er kundene nasjoner, så hun sier de må jobbe med kommunikasjon på en annen måte. Særlig USA er en viktig partner.
– Det er mer utfordrende områder å lære hvordan de ulike nasjonene jobber og forsvarsmarkedet å kjenne, det tar lang tid å lære seg det. Jeg er takknemlig for der jeg kommer fra. Trebokstavsforkortelser er jeg vant med og jeg kjenner produktene fra før av, sier Hågensen og legger til:
– Selv har jeg brukt noe av det materiellet vi produserer. Det å faktisk ha opplevd hvilken styrke det gir å ha rett informasjon tilgjengelig i en utfordrende situasjon i stridsfeltet, samtidig som at din egen sikkerhet er ivaretatt, er noe jeg har kjent på kroppen. Dette er kanskje en snodig kombinasjon med kommunikasjonsfaget, men i dette tilfelle tror jeg det gir en inngående og dypere forståelse og styrke i faget jeg forvalter.
Hun sier hun ikke har noen etiske betenkeligheter med å jobbe for en våpenprodusent.
– Det har jeg et godt forhold til. Forsvar er viktig, og alle land har rett til sitt eget forsvar. Om et forsvar ikke er dimensjonert og tilpasset det behovet nasjonen har, kan det åpne seg opp muligheter for at en annen nasjons forsvar står på innsiden av dine egne territoriale grenser, og det er det vel ingen som ønsker?, spør hun.
Hun mener hun er del av en industri som ofte kan blir omdiskutert med mye rar og ikke faglige begrunnelser.
– Og det er en del av den forståelsen og kunnskapen vårt team skal prøve å øke bevissthet og kunnskap rundt, sier hun.
