– Vårt hovedanliggende er annonsører. Om det er en påvirker i sosiale medier som har inngått samarbeid med en annonsør må annonsørene veilede slik at dette blir gjort på riktig måte
Forbrukertilsynet/Pexels
Influensere og annonsører blir Forbrukertilsynets fokus i kampen mot retusjerte bilder
Slik blir straffene og slik skal Forbrukertilsynet utføre kontroller.
– Vårt mål som tilsynsmyndighet er at alle næringsdrivende som bruker retusjerte eller manipulerte bilder i reklame merker det og får veiledning så de brukes på rett måte. Vi har ikke noe mål om å finne flest mulig brudd, sier avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet, Bente Øverli.
Første juli ble Markedsføringsloven endret og stiller nå krav om merking av retusjert reklame.
Ekstra ressurser
Nå må all reklame der en kropps fasong, størrelse eller hud er endret ved retusjering eller annen manipulering merkes.
Juli har vært en travel måned for tilsynet.
– I hele juli har vi snakket med folk som har lurt på hvordan man skal forholde seg til dette, forteller hun.
Fra dag én satte de inn ekstra ressurser til å veilede på nettsider, e-post og telefon.
Øverli mener regelverkets hovedutgangspunkter er veldig enkelt å forholde seg til.
– Ikke alle fotografer må merke ethvert bilde de tar, det er først når det brukes i reklame og det vil føre til et kroppspress det må gjøres, sier hun.
Men i det siste har det vært et opprør blant norske fotografer som har reagert kraftig på den nye loven. Blant annet har Per Heimly gått ut og sagt at han kommer overhodet ikke til å følge denne loven og har oppfordret til en boikott.
Øverli sier at det har kommet en del spørsmål om hva som er endring av hud i lovens forstand.
Åpenbare og grove brudd
– Det skal vi gå opp nå, der vi skal sette grensene for etterbehandling, sier hun.
Onsdag skal Forbrukertilsynet ha et møte med Norges Fotografforbund og diskutere og se om de kan komme med klarere føringer.
– Der vi står nå og prøver å få forståelsen for er når kan man si at det er en endring på hud på bilde som kan skape kroppspress. Det er politisk bestemt at endring av farge kan skape kroppspress, for mange unge mennesker vil være noe annet enn det de faktisk er. En endring til lysere eller mørkere hud kan føre til det kroppspresset, peker hun på.
Derfor skal de nå se på om det er behov for å gå opp noen grenser,
– Men vi må og se om en del fotografer mener at fjerning av kviser også ikke skal merkes, for da har vi et større problem, sier Øverli.
Hun peker på at loven har vært ute på høring og da kom det ikke noen innspill fra norske fotografer, derfor har ikke denne problemstillingen blitt gått nærmere etter i forarbeidet.
Foreløpig er Forbrukertilsynet på veiledningssporet.
– Vi vil gripe inn der det er åpenbare og grove brudd og der man burde ha merket, for eksempel på bilder som mange barn og unge ser og der de får et forbilde som ikke viser seg å være virkeligheten, sier hun.
Influensere
Det betyr at influensere som har mange følgere i aldersgruppen under 18 er interessante for tilsynet å følge med på, samt synlige annonsekampanjer hvor profiler som har appell til barn og unge avfotograferes.
– Vårt hovedanliggende er annonsører. Om det er en påvirker i sosiale medier som har inngått samarbeid med en annonsør må annonsørene veilede slik at dette blir gjort på riktig måte, sier hun.
Når en påvirker retusjerer seg selv i reklame for en vare, tjeneste eller næringsdrivende, gjelder merkekravet også for dem.
– Det er reklame uansett
– Det er reklame uansett om det som legges ut er påvirkerens ærlige mening eller om annonsøren har bestemt hvordan innlegget skal utformes. Publiserer påvirkeren egenreklame, regnes påvirkeren som annonsør, sier hun.
Konsekvensene ved brudd på regelverket kan bli bøter.
– Bøtene settes ut fra at det ikke skal lønne seg å begå lovbruddet, sier hun.
Derfor kommer elementer som omsetningstall og grovheten i lovbruddet til å spille inn på størrelsen på boten. Dermed kommer Equinor til å få større bøter enn en lokal fotograf på Toten.
Men selv om de følger med i sosiale medier, har de ikke begynt tilsynsaksjonene enda. Og målet er å unngå dem, om det er mulig.
– Vi planlegger utover høsten å utvikle bedre veiledningsmateriell. Vi vil ikke bare gripe inn, men og gå i dialog om hvordan bransjer skal forholde seg til dette, sier hun.
