EU skjerper nå kravene rundt grønnvasking: – Målet er å finne ut hvem som faktisk gjør good shit

Grønnvaskingsplakaten ble etablert i 2020, og fungerer som en veileder på hvordan man skal unngå å bruke grønnvasking.

Ved å signere plakaten forplikter virksomhetene seg til å følge de ti prinsippene i sin kommunikasjon, og bidra aktivt til kunnskap- og erfaringsdeling.

Glemte signering

Profilbyrået Team Tomorrow var nummer 500 til å signere plakaten. Norges fremste vegetarentusiast og bærekraftssjef, Hanne-Lene Dahlgren, forteller at Grønnvaskingsplakaten har vært med selskapet fra selskapsideen.

– For oss var det noe vi visste vi ville følge før vi startet selskapet. Det sto på våre nettsider siden dag en, men det at vi ble nummer 500 fordi vi ikke signerte den før etter en stund. Vi hadde rett og slett en for hektisk oppstart hvor vi prioriterte å snakke om dette med kunder, ikke selve signaturen

Dahlgren forteller at de som bindeleddet mellom merkevarer og kunder må passe på at de ikke blir brukt til å grønnvaske.

– Det er åpenbart for oss at vi gjør alt i vår makt for å være med å bygge samfunnet i riktig retning. Vi er veldig bevisste på hvilke oppdrag vi tar og hvilke vi ikke tar.

Selskapet Team Tomorrow ble startet for seks måneder siden.

– Det er et sted mellom 15 og 20 kunder vi har sagt nei til på grunn av grønnvasking.

Dahlgren tror allikevel ikke å bruke grønnvasking alltid er et bevisst valg merkevarene tar.

– Jeg tror ikke det er mange merkevarer som sitter og tenker at de nå skal grønnvaske, og føler heller ikke at kundene vi sier nei til prøver å lure oss til å grønnvaske for de . Det er vel heller det at bevisstheten ikke alltid er der på hva dette grønne skiftet handler om for merkevarene.

Siden februar har Nikolai og Hanne-Lene sagt nei til oppdrag for to millioner kroner

Reklametriksene

Hun mener mange av de gamle reklametriksene henger igjen i flere merkevarer.

– De gamle triksene hvor man fremhever noe spesifikt som ikke er helt eller hele sannheten om produktet, er det nok mange merkevarer som gjør fremdeles. Da er det fort gjort å grønnvaske, sunnvaske eller en annen form for vasking.

Dahlgren forteller at de ikke vil dra samfunnet i feil retning, og vil gjøre det de kan for å bidra til å heve kompetansenivået.

– For oss handler det om at vi skal være trygge på at våre kampanjer grønnvasker, eller villeder forbruker som det egentlig er.

EU skjerper nå kravene for markedsføring og kommunikasjon med fire forslag mot grønnvasking, blant annet at man ikke lenger kan bruke ord som miljøvennlig og øko uten å bevise at det er det.

– Det er så deilig at dette kommer! Målet er ikke å finne ut av hvem som ikke gjør det bra, målet er å finne ut hvem som faktisk gjør good shit. Alle disse reglene vi står for og EU står for, skal jo være en motivasjon til å gjøre det rette, ikke for å kunne arrestere hverandre.

Sanksjoner

Forbrukertilsynet håndhever markedsføringsloven, og samarbeider også med Grønnvaskingsplakaten for at bransjer i Norge skal forholde seg til reglene rundt grønnvasking.

– Det er rett og slett enormt mange som driver med ulovlig grønnvasking, forteller seksjonssjef i bærekraft hos Forbrukertilsynet, Tonje Drevland.

Hun sier at de prøver å prioritere å ta tak i lovbrudd hvor de kan jobbe strategisk og påvirke mer enn akkurat det lovbruddet de jobber med der og da.

–Vi vil aldri rekke å ta tak i alle, sier hun.

Fremover kommer de også til å benytte sanksjoner ved grønnvasking.

– Hvis det er snakk om vesentlige lovbrudd som gjelder grønnvasking blir det en form for bot. Poenget er at næringslivet må ta større ansvar for å ikke overselge betydningen av klima- og miljøbegrepene de tar.

Hun mener norske selskap har alt for dårlig kunnskap om reglene rundt grønnvasking.

– Mange selskaper hevder det er vanskelig, og at det burde være lov å vise alle de gode grepene de tar. Vårt poeng er at det er lov - de må bare ikke overselge og villede, det er hele poenget. Mye kan sies, men det må sies på riktig måte.

Hun mener de nye reglene fra EU ikke kommer til å forandre så mye.

– De nye reglene fra EU kommer ikke til å forandre så mye siden EU-landene allerede praktiserer reglene strengt, men det kommer til å skape en tydeliggjøring, og det kommer til å bli enklere for oss å håndheve reglene. EU kunne også valgt å gå enda lenger på enkelte punkter, for eksempel ved uttrykkelig å kreve livssyklusvurderinger ved alle former for miljøpåstander, avslutter hun.

Slik skal KIWI unngå grønnvasking i kommunikasjonen sin