Stor usikkerhet internasjonalt om merking av KI-reklame
Også andre steder i Europa er det usikkerhet knyttet til lover og regler for merking av KI-generert reklame.
Publisert
I Norge er det delte meninger om mulige lover for merking av reklame som er generert ved hjelp av kunstig intelligens.
Kreativt Forum har tatt til orde for at Norge ikke bør innføre noe som helst før det samme skjer i andre land.
– Blir diskutert
Ulrika Wendt jobber som jurist i organisasjonen Sveriges Annonsörer, og skriver i en e-post til KOM24 at dette er spørsmål som ofte diskuteres i den svenske bransjen.
– Flere er usikre på om man skal eller ikke skal merke KI-generert reklame. Enn så lenge finnes det ingen eksplisitt lov som regulerer hvordan dette skal være, skriver Wendt.
Det eneste de har å forholde seg til er KI-forordningen og EU-reguleringen av bruk av deepfakes, som sier at akkurat det skal merkes. Dette trer i kraft først neste år.
– Fra Sveriges Annonsörers side har vi sammen med byråene og bransjeorganisasjonen KOMM kommet med noen prinsipper som man som annonsør og byrå bør tenke på når man bruker KI i reklame, skriver hun videre.
Her sier de at KI-generert reklame i visse situasjoner bør merkes, for eksempel hvs det ikke er åpenbart at det er brukt KI, og hvis det fører til at folk oppfatter noe som er feil om et produkts egenskaper.
– Disse retningslinjene kan bli oppdatert for at det skal passe bedre med KI-forordningens kommende regler.
Bransjen presser på
Advertising Association representerer blant annet reklamebyråer og annonsører i Storbritannia.
Heller ikke der har myndighetene innført noen egne lover på området.
– Regjeringen har valgt en tilnærming der de ikke vil innføre noe nå, i frykt for at det kan være til hinder for innovasjon, skriver Konrad Shek i Advertising Association i en e-post til KOM24.
I stedet er det Advertising Standards Authority (ASA) og Competition and Markets Authority (CMA) som jobber for å få byråene til å følge noen retningslinjer.
– ASA regulerer reklamer basert på hvorvidt de oppfattes som villedende, skadelige, støtende eller uansvarlige av den gjennomsnittlige forbruker, og ikke hvordan de er produsert. Det er derfor ingen plikt til å opplyse om bruk av KI, men alt KI-generert innhold må likevel følge noen regler, særlig når det gjelder villedende elementer, sosialt ansvar og bruk av gjenkjennelige personer.
– Hvordan er diskusjonen rundt dette i Storbritannia?
– Det er et tema som skaper engasjement. Bransjeorganisasjoner har vært ute og oppfordret til å vise transparens og til å være ansvarlig når man tar i bruk KI i reklame. Jeg opplever at bransjen ønsker å minimere risikoen for å mislede folk eller for å skade sin egen troverdighet, skriver Shek.
Han mener at selv om formelle lover lar vente på seg, er det tydelig at bransjen ønsker seg klare standarder.
Venter på EU
Organisasjonen Kreakom i Danmark opplyser til KOM24 at de heller ikke har noen særskilte regler å forholde seg til når det gjelder merking.
De har derimot en markedsføringslov som sier at reklame ikke skal være villedende, noe som kan være aktuelt når det gjelder KI-generert innhold. For eksempel må den ikke skape falske inntrykk eller skjule vesentlig informasjon, skriver Kreakom i en e-post.
De venter også på EU sin forordning (AI Act), som stiller noen krav om transparens i noen sammenhenger. Men noe tydelig påbud om merking inneholder den ikke.
Når dette er på plass, er det et supplerende lovforslag på vei som tar sikte på å fastlegge rammer for tilsyn og sanksjoner i Danmark.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
