– Mye av min hverdag er en turne i kommunikasjons­strategier

– Jeg opplever at mye av min hverdag er en turne i kommunikasjonsstrategier nærmest, hvor jeg må prøve å dekode hvorfor vil de ikke snakke. Det som vi ser og i sterkere grad er denne profesjonaliseringen av kommunikasjonsavdelingene og det gjør nok også noe med de ansatte.

Det sier Maria Hasselgård, journalist i NRK Brennpunkt.

Fredag var hun på Pressens Hus i Oslo og debatterte ytringsfrihet.

Bakgrunnen for diskusjonen var at Ytringsfrihetskommisjonen har lagt fram sin rapport der de konkluderer med at ytringsfriheten i arbeidslivet ofte svikter.

Som Brennpunkt-journalist som jobber med å avdekke de mest kritikkverdige tingene i samfunnet, så opplever hun ofte å bli møtt med total taushet.

Det gir hun kommunikasjonsavdelingene skylden for.

– Vi er helt avhengige av kilder, vi er helt avhengige av å snakke med fagfolk, det gjelder både i næringslivet og departementene for å få informasjon for å få et bredt kildegrunnlag. Men vi møter veldig ofte en henvisning til kommunikasjonsavdelingen eller en opplevelse av at nå er det et intervju, nå kan jeg ikke snakke og jeg kan i hvert fall ikke snakke på vegne av meg selv, forteller hun.

Det hun mener er et godt eksempel på denne turneen med kommunikasjonsstrategier var da de lagde den mye omtalte dokumentaren om smuglerlaks.

Der startet de med en henvendelse til alle store børsnoterte selskaper som hadde eksport av laks til Kina.

Samtlige sa nei.

– I den videre researchen var vi avhengige av å komme i kontakt med ansatte og mellomledere i salgslinjen. Det var helt umulig, vi opplevde nesten en indre justis og ble henvist videre til kommunikasjonsfolkene, forteller hun.

Men det stoppet ikke der.

Heller ikke hos Sjømatrådet, som er offentlig eid, fikk de svar. Heller ikke i Utenriksdepartementet fikk de svar, selv om de som jobbet med saken sa ja til intervju.

Reagerer på VID-plakater: – Ikke spesielt heldig

– De fikk munnkurv av informasjonsavdelingen, sier Hasselgård.

Ole Erik Almlid er tidligere avisredaktør og kommunikasjonsdirektør i NHO. Nå er han administrerende direktør i NHO. Han mener at mange er alt for forsiktige og peker på frykten for å gjøre feil.

– Jeg mener helt opplagt på vegne av mine medlemmer at de er alt for forsiktige, alt for redde. Alt for redde for at en feil kan være utslagsgivende for en eller annen børskursendring eller noe sånt, så det har blitt en kultur der ønsket om å gjøre riktig er lagt bort, det er frykten for å gjøre feil, sier han.

Han mener man bruker for mye tid på begrensningene og for lite tid innenfor spennet «hva er det vi har muligheten til å gjøre noe med».

– Veldig mange bransjer hos oss er alt for redde for å være med og gi kommentarer. Jeg mener det er en forretningsmessig feil vurdering, sier han.

Kulturminister Anette Trettebergstuen var og med på debatten.

Debattleder var Lilla Sølhusvik og hun spurte Trettebergstuen om det er rett at det skal være slik at det skal være så vanskelig å få snakke med de rette fagpersonen og i stedet må man snakke med noen fra kommunikasjonsavdelingen eller en politiker.

– Det bør jo ikke være sånn og vi har hatt runder på det. For det er noe som skjer her som ikke er ønsket. Vi vil jo aller helst ta ting muntlig på telefon selv. Vi er tjent med å sette journalistene i kontakt med fagfolk som er eksperter på det de trenger. Da blir sakene bedre, sier hun.

Hasselgård i Brennpunkt sier at der er noen departement flinkere enn andre med å legge til rette.

– Der det er tette bånd mellom myndigheter og bransje, der opplever vi at det er mye vanskeligere, sier hun.

Gunn Marit Helgesen er styreleder i KS. Hun mener at profesjonaliseringen av kommunikasjonsavdelingene gjør at flere kvier seg for å uttale seg.

KS har nå tatt et initiativ i det offentlige.

– Vi vil legge til rette for at det er lov å uttale seg på alle nivå i Kommune-Norge. Det håper jeg kommunedirektører i hele Norge følger opp, sier hun.

Ingen fellelser på snart to år: Dette sier norske influensere om FIM