Medietilsynet mener Norge bør innføre en elektronisk ID på sosiale medier, helst basert på en felles europeisk standard.
Medietilsynet mener Norge bør innføre en elektronisk ID på sosiale medier, helst basert på en felles europeisk standard.

Medietilsynet støtter forbud mot målrettet markedsføring mot unge

– Vi mener imidlertid det er uhensiktsmessig å forby målrettet markedsføring mot alle.

Publisert Sist oppdatert

Det sier Mari Velsand, direktør i Medietilsynet i en pressemelding.

Medietilsynet støtter i hovedsak Personvernkommisjonens anbefalinger i utredningen «Ditt personvern – vårt felles ansvar», som ble lagt fram i fjor høst.

– Kommisjonen har levert en både viktig og ambisiøs utredning. I Medietilsynets høringssvar trekker vi særlig frem det solide arbeidet som er gjort for å involvere barn og unge i spørsmålene knyttet til deres eget personvern, sier Velsand.

Et generelt forbud mot målrettet markedsføring drøftes i Personvernkommisjonens utredning, og flertallet ønsker at dette skal utredes.

Kommisjonens mindretall peker på at sporing og utvelgelse av innhold og markedsføring har positive sider og at det er mulig med en ansvarlig databehandling. Mindretallet mener også at et forbud er uforholdsmessig og kan få negative konsekvenser for medienes finansieringsevne i konkurranse med globale aktører.

– Medietilsynet støtter mindretallet. Det må bli slutt på den uansvarlige og uønskede sporingen, men vi mener at en bedre håndheving av eksisterende og nye europeiske regelverk er det viktigste virkemiddelet mot dette, sier Mari Velsand.

Medietilsynet mener Norge bør innføre en elektronisk ID – helst basert på en felles europeisk standard. – Hvis alle må verifisere sin egen alder når de oppretter en profil i sosiale medier, er det mer sannsynlig at mindreårige slipper den målrettede markedsføringen, sier Velsand.

Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2022 viser at halvparten av alle 9-åringer er på sosiale medier, og fra 13 års alder har tilnærmet alle tilgang til slike tjenester.

Undersøkelsen viser også at tre av ti 13–18-åringer har sett slåsskamper eller planlegging av slåsskamper og salg av alkohol på nett det siste året og over halvparten av 13–18-åringene har fått reklame for produkter for å gå ned i vekt og for å få større muskler.

– Medietilsynet mener norske myndigheter bør stille tydeligere krav til de store globale aktørene om å ta ansvar for mindreårige brukere. En gjennomgang av regelverket som skal beskytte barn og unge, kan gjøre dette enklere, sier Velsand.

Powered by Labrador CMS