Den lille kommunen ønsker seg flere innbyggere- for å få det til pratet de med barnehagebarn og arrangerte arkitektworkshop

Gildeskål kommune i Nordland, med rundt 2000 innbyggere, har et mål om at innen 2027 skal kommunen ha 250 flere innbyggere. For å få dette til har kommunen leid inn ekstern hjelp som har hjulpet dem med alt fra spørreundersøkelser og dialogmøter, til arrangering av arkitektworkshop, innovasjonscamp og festivalstand.

Håvard Sandaa Karlsen, partner og daglig leder i By North forteller hvordan det hele startet.

Dersom vi spoler helt tilbake, tok dette prosjektet - som etter hvert fikk navnet Gildeskålmodellen - utgangspunkt i at By North hadde et lite designprosjekt med Gildeskål kommune.

– Der diskuterte vi mulighetene til å jobbe med tjenestedesign. Vi hadde et møte der vi ble kalt inn med kommunen og en del av de største eiendomsinvestorene i Bodø, hvor vi hadde et areal på Inndyr som vi så et stort potensial i.

– Så startet vi å tenke rundt det om vi kunne få til å engasjere arkitektstudenter til å komme opp med sine idéer til å inspirere lokalsamfunnet til å bidra med å gjøre noe mer. Vi ville forsøke rive litt opp i tankene og hvordan tilnærming bygde-Norge egentlig har.

Den tanken tente kommunen på, men ettersom tanken ennå var prematur, begynte byrået å snakke med Kunnskapsparke Bodø (KPB) for å høre hvordan de ville ha angrepet en sånn type oppgave.

Mer penger på bordet

Så tok prosjektet en større vending, og ønsket om å gjøre ennå mer for en større del av Gildeskål kom på banen. I følge Gildeskåls nettside har prosjektet havnet på rundt to millioner kroner.

-Vi valgte å skalere opp prosjektet til å omfatte fire tettsteder i stedet for ett, og med det ble det innvilget et større budsjett av kommunestyret, forteller prosjektleder Carina Rist, som den gangen jobbet i KPB, og som hadde oppdraget med å designe prosjektet, og rekrutterte aktører til aktiviteter for å engasjere og involvere kommunens innbyggere i utviklingsarbeidet.

– På den måten klarte vi å få engasjert store deler av befolkningen i det som er en veldig liten kommune, som ikke har en stor by i sentrum, men flere små tettsteder som kriger om ressursene. En del av jobben er å få det jevnt fordelt, og dette var et prosjekt som klarte åpen kreativiteten til befolkningen, forklarer By North-sjefen.

Sjokoladefestival og Formel 1-bane

Det var også et ønske fra kommunen å få inn litt nye øyne i prosjektet. Å hyre inn en prosjektleder som ikke bodde i Gildeskål, som kom fra et annet miljø med nye impulser.

– Tilbakemeldingen er at det var positivt for prosjektet. Med det klarte man å få inn aktører og fagpersoner som man ellers ikke ville nådd ut til, sier Rist.

Det var et mål om å snakke med alle mulige folk i kommunen. En viktig del av dette var å arrangere «dialogmøter» med temaet «Hva er det gode liv i Gildeskål?»

– Her var det mer snakk om å få til folkemøter på en litt annen måte enn det man er vant til. Er det folkemøter skal gjerne en enkeltsak diskuteres, og så står gjerne folk og debatterer og småkrangler. Nå skulle vi prøve å vri om dialogen til å være mer positivt og kreativt rettet.

Rist er helt enig i at den nye måten å drive dialog på, var vellykket.

– Kommunen fikk en aha-opplevelse i disse dialogmøtene. Det var en helt annen måte å kommunisere med innbyggerne på, og man klarte å engasjere flere i møtene, og man opplevde en mer konstruktiv dialog.

By North-sjefen trekker også frem arbeidet for å involvere de yngre i kommunen.

I aktiviteten rettet mot barnehager spurte de hvordan ser drømme-Gildeskål ut for dem, og i aktiviteter rettet mot ungdomsskolene var det relevant å høre om hvilke type aktiviteter eller ting de ønsker seg for at det skal fortsette å bo i kommunen videre.

– Da kunne det komme opp alt fra sjokoladefestival til Formel 1-bane. Det var fritt spillerom til å tenke helt åpent. Det var ikke de klassiske «kommuneproblemene» der man først diskuterer hvor mye penger man skal sette av og så diskutere hva man gjør. Her var det mer tenke fritt og drømme litt.

Langsiktige resultater

– Gildeskål er en liten kommune og hadde ikke én dedikert person som var ansatt for å jobbe med kommunikasjon. Det var et innspill som ble skrevet inn i sluttrapporten, at her bør kommunikasjon opp på agendaen. Vi rådet kommunen til å jobbe videre med dette området og ikke la det dø ut, selv om prosjektet er slutt og partene går hver til sitt, sier Rist.

Karlsen forteller at målbarhet er vanskelig i et prosjekt som dette, men at de hadde satt seg konkrete mål som handlet om å engasjere befolkningen.

– Vi har opplevd gode resultater i å få engasjement rundt aktivitetene i de forskjellige målgruppene i samfunnet. Samtidig hadde man også en langsiktig tanke om å øke kreativiteten og tenke nytt med tanke på næringsliv, reiseliv og bolyst. Målet er på sikt å kanskje klare å skape de arbeidsplassene og besøk og så videre. Det er vanskelig å måle på såpass kort sikt, sier han, mens Rist skyter inn:

– Denne typen prosjekter gir ofte resultater over tid. Det som også var litt artig med dette prosjektet er at vi ikke laget en traust skriftlig rapport, men vi har laget en flott hjemmeside, slik at siden kan videreutvikles og fortsette å inspirere og engasjere etter prosjektets slutt.

Hun mener at enhver aktivitet har oppnådd noe i den lille kommunen.

– Jeg synes det er tøft av Gildeskål å ta fatt på et slikt prosjekt. Her skulle mye gjøres på kort tid, og mange skulle involveres. Nå er det jo slik at ikke alle innbyggerne kunne være like mye involvert i å forme resultatet i alle aktivitetene, men jeg håper og tror at mange sitter igjen med gode minner fra deltakelse i en eller flere aktiviteter og at folk er inspirert av resultatene som ble skapt, avslutter Rist.

Levanger har brukt en halv million på å lokke folk til kommunen: – Trenger noen til å gi gode tips