– Den gang jeg jobbet i ukepressen for KK og andre publikasjoner som formidler lettere stoff, var det veldig lett å få FHI, professorer og andre i tale. Men dess mer alvorlig, kontroversielt og til større krise vi står i og kritiske spørsmål jeg stiller, dess vanskeligere er det å få svar.
Det sier Julia Benito i nettstedet Hemali til KOM24.
Medikament mot Covid
Hemali.no er en nettside som skriver om helse, mat og livsstil. Hun reagerer på Folkehelseinstituttet som hun mener ikke har svart dem på en god måte når Hemali har kontaktet FHI for å få svar på en konkret sak de jobbet med.
Benito sier at det hele begynte med at de i oktober fulgte opp en sak med en lege, som da pandemien kom til landet tok kontakt med Camilla Stoltenberg, direktør i FHI. Denne legen hevdet han hadde erfaring med et medikament mot covid-19-viruset.
Denne legen fikk aldri noe svar. Heller ikke da Benito og Hemali.no tok kontakt med Stoltenberg, kom det noe svar. Deretter sendte hun en lignende e-post til medievakten til FHI.
Også der mener hun seg avvist.
– De sier at de prioriterer henvendelser fra helsepersonell og redaksjonelle medier under Vær varsom-plakaten. Det er et god dag mann-økseskaft, mener hun.
– Jeg fulgte opp med en ny e-post til medievakten i FHI: Er ikke Hemali presse? Hva er vi da? Hvor har dere det fra at vi ikke jobber i henhold til Værvarsomplakaten? Det har jeg ikke fått svar på og det kommer jeg ikke til å få, sier hun.
– Følger dere Vær varsom-plakaten?
– Jeg er usikker på hvor rigid det er, jeg har alltid tatt det som en selvfølge, men det er mulig det ikke kommer tydelig nok fram på vår nettside, sier hun.
– Arrogant og demokratisk problem
Hun kaller Vær varsom-plakaten for deres viktigste etiske redskap.
Et søk på Hemalis nettsider viser at de skriver at de følger VVP. Denne setningen er lagt inn på deres nettsider i høst.
Benito reagerer på det hun mener er manglende oppfølging fra Folkehelseinstituttet, som etter en lengre mailkorrespondanse valgte å stoppe dialigen med Hemali.
– Hva tenker om svaret fra FHI?
– I det store bildet er det et demokratisk problem, i det lille bildet er det skikkelig arrogant, mener hun.
Benito sier at det hele føles som en vegg av manglende åpenhet og vilje til å ivareta en god kritisk debatt.
– Det synes jeg er stusslig, sier hun og hevder at VG ville fått et utfyllende svar FHI.
Hun mener det et problem at men er man fra en liten publikasjon uten pressestøtte og reklameinntekter, da får du ikke svar.
– At små publisister som jobber mer idealistisk ikke får svar fra «makten» på kritiske spørsmål, er et problem for ytringsfrihet, debatt og demokrati.
Benito sier at hun skjønner at hun kanskje ikke er like viktig som VG.
– Men i motsetning til VG stiller vi mer kritiske spørsmål. Jeg er bombesikker på at manglende svar fra FHI skyldes at våre spørsmål er ubehagelige, mer enn at vi redaksjonen vår er liten. Det skremmer meg, sier hun.
Avviser forskjellsbehandling
Kommunikasjonsdirektør i FHI, Christina Rolfheim-Bye avviser at de forskjellsbehandler.
– Hemali fikk det svaret vi ville gitt til VG og, sier Rolfheim-Bye til KOM24.
Hun viser til at det Hemali spurte om handler om legemiddelbruk, og at at FHI svarte dem at det da er Statens legemiddelverk som er rett instans for å svare på dette.
– Det svaret de fikk fra oss har de ikke redegjort for i sin egen artikkel. Det er dette svaret vi har når noen henvender seg til oss og vil ha vurderinger av nye legemiddeller for behandling av sykdom, sier Rolfheim-Bye.
Hun legger ikke skjul på at de ikke anser Hemali for å være tradisjonell presse.
– Det er ingenting på deres nettsider som tyder på at de er presse, sier hun og viser til at det er lite som tyder på at de følger VVP, og man ikke finner noe informasjon om at Hemali følger VVP, at de er med i Presseforbundet eller at de følger redaktørplakaten.
– Det er ikke noe som tyder på at det er et ordinert medium. Men de har fått et svar, sier hun.
– Hvor anerkjent må en redaksjon være før dere svarer?
– Størrelsen på redaksjonen har ikke noe å si, sier hun og forteller at de prøver å svare så godt de kan på alle henvendelser de får.
– Vi prøver så godt vi kan å svare
Hun forteller at FHI nå for tiden får mellom 30 og 50 henvendelser daglig fra presse som vil ha svar på ulike spørsmål.
– Hvordan forholder dere dere til ikke-tradisjonelle medier?
Kommunikasjonsdirektør Christina Rolfheim-Bye i Folkehelseinstituttet.Yngve Garen Svardal
– Det er ikke så lett å vite hvem som er ikke-tradisjonelle medier. Det er ikke alltid klare linjer mellom hva som er blogg for interesseorganisasjoner og hva som er et redaksjonelt medium som jobber som tradisjonelle norske medier gjør, med de etiske retningslinjene og det det innebærer. Men det er ikke sånn at vi lar være å svare, vi prøver så godt vi kan å svare, sier hun.
Rolfheim-Bye sier at det ikke er et krav for dem at de som henvender seg til medievakten følger VVP for at de skal svare dem. Men hun er samtidig klare på at når mediehenvendelsene er svært mange, prioriterer de nok å svare allmennkringkastere og de tradisjonelle mediene fremfor nettsteder som ikke ser ut til å være media.
– Da vil vi nok først svare medier der vi får ivaretatt tilsvarsretten og der informasjon fra oss og om oss blir behandlet i tråd med presseetiske regler, sier hun.
