Flere hundre journalister har akkreditert seg til årets NATO-øvelse i Norge, som skjer med et spesielt bakteppe i Ukraina.
Flere hundre journalister har akkreditert seg til årets NATO-øvelse i Norge, som skjer med et spesielt bakteppe i Ukraina.

Forsvaret opplever rekordpågang til NATO-øvelse

Flere hundre journalister fra hele verden er akkreditert til Cold Response. Slik jobber Forsvaret med kommunikasjonen under storøvelsen.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg har vært med på kommunikasjonssida til Cold Respons fra 2010 og de har stort sett foregått i Indre Troms og på alle de øvelsene har det stort sett vært norske medier og du har nesten måttet dra de opp i øvingsområdet og friste de med det ene og det andre for det har ikke vært så kjempestor interesse rundt det. Jeg kan med stor sikkerhet si at det har ikke vært mer enn 50 journalister på besøk på disse øvelsene tidligere. Og nå er det per i dag over 200 journalister som er akkreditert til Cold Repsonse, forteller stabssersjant ved Forsvarets Mediesenter, Fredrik Tandberg, til KOM24.

Han sier at det kommer journalister fra Japan, Australia, hele Europa og USA for å dekke gigantøvelsen.

– Det er en medieinteresse vi ikke er vant til på Cold Response, sier han.

Taust fra Russland

Cold Response blir gjennomført annethvert år. Pandemien medførte imidlertid at øvelsen i 2020 ikke kunne gjennomføres før nå. Øvelsen skjer samtidig som Europa har blitt kastet inn i en krise med krigen i Ukraina, noe som er en ren tilfeldighet.

Fra Fredrikstad i sør til Nordkjosbotn i nord skal soldatene fra de ulike landene gjennomføre en lang rekke militære øvelser, både på bakken, til sjøs og i luften.

Det vil være rundt 220 fly og over 50 fartøy i spill gjennom øvelsen og totalt er det med rundt 30 000 soldater fra 27 Nato-land.

Tandberg bekrefter at presse-interessen eksploderte etter at Russland gikk til angrep på Ukraina.

– Bare det siste døgnet før vi stengte for akkreditering var det 18 journalister som meldte seg på, forteller han.

Det skal ikke ha vært noen russiske eller hviterussiske medier som har søkt om akkreditering for å dekke øvelsen i år. I 2018 var det med russisk presse.

I 2018 ble det avholdt en enda større øvelse i Norge der med enn 50 000 soldater fra over 30 land deltok. Forsvaret lærte en del om hvordan de skal håndtere pressepågangen fra den øvelsen og som de har tatt med seg til årets øvelse. En av tingene er at de i utgangspunktet ikke kommer til å serve mediene på en 1–1 basis.

– Det vi gjorde på Trident Juncture etter hvert var at vi sa at det går ikke an å serve hver enkelt journalist på 1–1 nivå og så lagde vi heller daglige eventer og sa at i dag skjer dette der, og så hadde vi en til to sånne hvert døgn. De fleste internasjonale medier var fornøyde med det, forteller han.

Volumet på kommunikasjon har økt

– Nå når verden har endret seg siden dere begynte å planlegge øvelsen, har dere gjort noen endringer i kommunikasjonsstrategiene deres?

– Nei, det har vi ikke. Planverket for mediebiten står seg, men det er klart at volumet på kommunikasjon har økt, sier Tandberg.

– Hva er det dere vil kommunisere ut når det er en sånn øvelse i den verden vi har?

– Målet med øvelsen er å samtrente og vise at NATO er villige og har evne til å operere sammen på tvers av forsvarsgrener og vise den kollektive forsvarsviljen, sier han.

Som ved tidligere øvelser har Russland blitt invitert til å observere. Men denne gangen har de takket nei. Kreml har likevel blitt godt orientert om øvelsen i lang tid.

Russerne har begynt å vise seg med krigsskip i øvingsområdet. Tandberg forteller at Forsvaret kommuniserer at russerne forholder seg til lover og regler når de gjør det.

– De har rett til å seile der ute og opprette flyforbudssoner og skytefelt. Så det viktigste vi gjør kommunikasjonsmessig er å for det første å fortelle befolkningen og de som måtte lure at det er helt vanlig og lov, forteller han.

– Har ikke noe med Ukraina å gjøre

Flere steder i Norge er man vant med at det til tider er stor øvingsaktivitet fra Forsvarets side, mens andre deler er mer uvant med det. På årets øvelse kommer det styrker i land i Frankrike, som så skal passere gjennom det sentrale Østlandet. Tandberg sier at de da er opptatt av å ha en løpende dialog med kommuner og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Det gjør vi så vi er sikker på at folk ikke blir unødvendig redde og bekymret. Det er viktig for oss å kommunisere at øvelsen ikke har noe med situasjonen i Ukraina å gjøre, sier han og peker på at øvelsen har vært planlagt i mange år og skjer annethvert år.

– Så har det vært litt spesielt at det er et mottakssenter for flyktninger på Rygge, vi har dialog med dem som er der at når det passeer en fransk brigade er det en øvelse og at vi, i den grad man kan det, tar hensyn, da handler det mye om kommunikasjon, sier Tandberg.

Øvelsen gjennomføres 14.–31. mars.

Powered by Labrador CMS