– En alternativ nyhetsside påsto at VYs valg av farge på uniformen handler om snikislamisering av Norge. Klikker du på en sak, så får du to også får du bare fler og fler. Er dette den nyhetspulsen som eksponeres i folk sin feed på sosiale medier, er man inne i et ekkokammer hvor dette er virkeligheten, kunne Kristoffer Egeberg fortelle under dagens foredrag.
– En alternativ nyhetsside påsto at VYs valg av farge på uniformen handler om snikislamisering av Norge. Klikker du på en sak, så får du to også får du bare fler og fler. Er dette den nyhetspulsen som eksponeres i folk sin feed på sosiale medier, er man inne i et ekkokammer hvor dette er virkeligheten, kunne Kristoffer Egeberg fortelle under dagens foredrag.

– Vi så konsekvensen av falske nyheter 22. juli 2011

Da Kristoffer Egeberg i Faktisk.no skulle demme opp for oppbyggingen av falske nyheter som de så i utlandet, innså de at det allerede var godt plantet i Norge.

Publisert Sist oppdatert

– Venner lar ikke venner tro på usannheter. Vi må ta et ansvar for hva vi sprer og deler i sosiale medier, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg under andre dag av Kommunikasjonsdagene, som blir arrangert av Kommunikasjonsforeningen.

Muligheten til å produsere og formidle desinformasjon har blitt både enklere og billigere i 2021 enn tidligere år. Grunnen ligger i stor grad hos algoritmene til store sosiale medier-plattformer som fokuserer på følelser og engasjement fremfor fakta.

Falske nyheter handler om komme med ubevist, mangelfull eller misvisende feilinformasjon. Det kan også være desinformasjon som er når feilinformasjonen er systematisk og bevist.

Løgnfabrikker og et naivt Norge

Under valget 2017 begynte Faktisk.no å undersøke det politisk ordskiftet. Etter hvert som valgkampen var over kunne de fokusere på hva som egentlig foregikk i valgkampen. Det de oppdaget fikk de til å innse hvor naive Norge hadde vært når det gjelder falske nyheter.

– Vi trodde vi skulle demme opp for en utviklingen faktisk.no hadde sett bygge seg opp i utlandet, men det vi ikke skjønte var at det for lengst hadde festet seg i det norske ordskiftet, fortalte Egeberg.

- Til sammenligning så ligger VG på sjetteplass med bare 440 delinger. Etterhvert så vi at dette hang sammen med Google Ads-kontoer.
- Til sammenligning så ligger VG på sjetteplass med bare 440 delinger. Etterhvert så vi at dette hang sammen med Google Ads-kontoer.

Tipset som startet det hele var et spørsmål om den store norske nyheten stemte: «var innført bøter for å gå med utenlandske plagg på 17. mai i Oslo?». En nyhet som ble publisert blant annet i Gøteborgsposten og en stor polsk dagsavis. Alle de utenlandske nettstedene hadde til felles å sitere den «store norske tidningen», dagmagasinet.com.

– For å finne Dagmagasinet måtte vi se på hvem som hadde mest klikk per sak. Dagmagasinet, som vi aldri hadde hørt om, hadde havnet helt på topp med et snitt på over 4200 delinger på hver sak de la ut.

Såkalte løgnfabrikker er satt sammen for å tjene penger for å få «deg og meg» til å klikke på oppsiktsvekkende nyheter, for å bli eksponert for annonser gjennom Google Ads-systemer som gjør at man klarer å få inn penger fra hver person de klarer å lure.

– Effekten er det samme som politisk desinformasjon

I 2018 jobbet Faktisk.no mot løgnfabrikkene. De klarte å knuse noen av de med størst spredning, men da vokste nye former for løgnfabrikker fram. Først gjennom utenlandske nettsider, fokusert mot et norsk publikum. Den dag i dag ser Egeberg et enormt trykk på falske bitcoin-saker.

– De kopierer spesialreportasjer fra norske nettsteder som Aftenposten, VG eller NRK og klipper inn norske kjendiser i kjære omgivelser som Skavlan, Lindmo eller God Morgen Norge. Slik fabrikkerer de saker om hvordan norske kjendiser har gjort seg rike på bitcoins.

Dette har blitt så effektivt og utspekulert at de også bruker de automatiserte annonsesystemene hos for eksempel VG, til å kjøpe seg annonseplass på forsiden av disse avisene. Der legger de inn det fabrikkerte innholdet, som får folk til å gi fra seg betalingsinformasjon og tapper kontoene.

Motivet er binding og svindel og tjene penger på klikk, men effekten er det samme som politisk desinformasjon. Faren er at kunden mister troen på norske medier fordi de blir svindlet.

Facebooks farlige ekkokammer

I kommentarfeltet på Facebook får man alternative virkeligheter og ekkokammer, som i stor grad påvirker enkelte i ordskiftet. Der kommer det mange aktører som er anonyme eller falske profiler som har vært aktive i mange år

– Det mest spredte innlegget som ble spredt i Norge i 2018 kom fra en konto med navn Robert Robertson. En mann som ikke eksisterer. En profil som har agert lenge, som har fått mange venner og til og med blitt delt av politikere.

Faktisk.no har sett på hvem som har størst interaksjon per sak, det viser at de alternative mediene i 2020 har doblet seg. Det er ikke et eneste tradisjonelt norsk nyhetssted igjen på lista. Det er bloggere, viralnettsteder, men også faktisk.no.

– Vi har analysert er blant annet vaksineinnlegg på Facebook i Norge, ved å knuse tall gjennom Facebooks eget måleverktøy. Det viser at den siden som får mest interaksjoner rundt sine innlegg er Bent Høies side, VG, NRK og TV2, men også sider som «Vi som har fått nok av diktatur på Stortinget», «Erna må gå av» og «Stopp lockdown».

NRK ble også beskyldt for å driver snikislamisering på grunn av et tv-program hvor to jenter brukte hijab.
NRK ble også beskyldt for å driver snikislamisering på grunn av et tv-program hvor to jenter brukte hijab.

22. juli 2011, konsekvensen av falske nyheter

Det de falske Facebooksidene snakker om, er først og fremst konspirasjonsteorier, økonomisk vinning og også helsemessige konsekvenser.

– De som taper debatten om på Facebook om vaksiner, er offentlige myndigheter.

– Vi var naive da vi i 2016 skulle begynne å demme opp for en utvikling som skjedde i utlandet. Da vi skulle selge inn faktisk.no til VG, NRK og Dagbladet snakket vi om at det verste utfallet av falske nyheter kunne være «Pizzagate». Vi skjønte ikke da at det allerede finnes i Norge allerede.

Hva er det verste utfallet som følge av falske nyheter? Jo, det har vi allerede opplevd i Norge. Det er ti år siden en gjerningsmann fylt opp med de samme konspiratoriske tankene, med den samme desinformasjonen fra samme type blogger og alternative medier, drepte 77 mennesker 22. juli.

– Konsekvensene av falske nyheter er når vi har sendt over hundre fremmedkrigere til Syria og Irak, hvor fellesnevneren er at mange av de har sett timevis med konspiratoriske YouTube-videoer.

– Falske nyheter er når dine og mine medarbeidere kommer syke på jobb fordi de ikke tror på korona. Ikke tror på vaksine, myndighetene, mediene og virkeligheten fordi den alternative virkeligheten gir mer og bedre mening.

– Venner lar ikke venner tro på usannheter. Vi må ta et ansvar for hva vi sprer og deler i sosiale medier, avslutter Egeberg.

Powered by Labrador CMS