En time eller to etter at tolken har fått manus går de i studio hvor de skal synkronisere lyden med det Erna Solberg og Bent Høie sier under pressekonferansene. Også leser de inn. Det er ikke fullstendig dubbing, for det har de ikke nok tid til å forberede. De siste måneder har Ambreen Tufail vært stemmen til Bent Høie på urdu.

Ambreen er Bent Høies stemme i tolkeverdenen

– Det har vært veldig fint å se hvordan de setter seg ned og samarbeider om terminologi. Både på sitt eget språk, men også hvordan de jobber med å fortolke Bent Høie og de andre regjeringsmedlemmene.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over to år gammel.

I forbindelse med korona og stort informasjonsbehov, oppsto det et behov på nasjonalt nivå for oversettelser av pressekonferanser, spesielt fra regjeringen.

– Vanligvis er tolking og oversetting et sektoransvar. Men her fikk vi en situasjon over flere uker hvor regjeringen og departementer sammen hadde jevnlige pressekonferanser, hvor Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ble bedt om å koordinere tolking av disse på flere språk.

Det forteller avdelingsleder for tolkseksjonen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes til KOM24.

I utgangspunktet var det Helsedirektoratet som koordinerte tolkningen. Ettersom pressekonferansene ofte var på veldig kort varsel, med mange språk, oppsto det et behov for å sette oppgaven i et system. Siden IMDi har god oversikt over tolkemarkedet, fikk de tildelt oppgaven.

Tolker ut fra risiko

Fra februar til august har IMDI hatt ansvaret for å tolke pressekonferansene i forbindelse med koronapandemien. Løfsnes fortellere at det også innebærer oppfølgning av anbefalingene fra ekspertgruppene som er nedsatt av regjeringen, for å gi råd og informasjon til befolkningen.

– Det er litt på siden av det IMDi vanligvis gjør, vi har jo ikke vanligvis et operativt ansvar, det gjør vanligvis departementene og direktoratene selv, eller med bistand fra tolkebyråene.

Arbeidet som legges ned er blant annet å identifisere hvilket språk de skal tolke på. Per i dag er det ni språk som regjeringen tenker er hensiktsmessig å ha tolking på- arabisk, engelsk, dari, polsk, russisk, somali, tigrinja, urdu, tyrkisk.

– Vanligvis ville vi nok bestemt hvilke språk vi skal tolke på ut ifra en kartlegging av de største språkene i Norge. Men nå bestemmer vi det ut ifra hvilke språkgrupper som smitten rammer mest, og hvor det er høy fare for sykehusinnleggelser for eksempel.

Dubber stemmen til Bent

Løfsnes påpeker at for tolkene er dette en krevende oppgave, da statsrådene og lederne i direktoratene snakker veldig raskt, med fagtung terminologi.

I tillegg foreligger manuset først omtrent i samme øyeblikk som statsrådene går på talerstolen på pressekonferansen.

– Når vi tolker dette, har ikke tolkene så veldig mye tid på å forberede seg før pressekonferansen har startet. Det er en til to pressekonferanser hver uke. Det er ikke slik at vi har kanaler ut fra regjeringen.no eller en tv-kanal til å tolke dette til mange språk, så vi gjør det gjennom opptak som publiseres på regjeringen.no.

De første gangene det ble gjort opptak tok det en til tre dager før de hadde fått tak i en tolk som fikk lest gjennom og tolket. IMDis oppdrag er å sørge for at tolkingen blir gjort samme dag som pressekonferansen.

– Vi skulle ha det ut så raskt som mulig. Da måtte vi sette opp en rigg, finne lydstudio som hadde stor kapasitet til å ta imot tolker på alle disse språkene, gjerne ha flere tolker inn i lydstudio parallelt, samtidig som da tolkene skulle forberede seg på dette, sier Løfsnes.

Det vanlige tolkeoppdraget i Norge er et oppdrag for offentlige sektor hvor man tolker for fastleger, i kommunehelsetjenesten eller spesialisthelsetjenesten. Mye tolking foregår også i rettsvesenet, politiavhør og domstolene. Der er det ofte dialogtolking hvor det tolkes mellom to parter.

Viktig med riktig terminologi

Tolken lytter til hva taler sier, som ofte er muntlig framført, derfor er det mulig for dem å følge dette. Avdelingslederen forteller at tolkene får utlevert et manus som de går gjennom på forhånd og gjør notater i margen.

– Vi tolker ikke ordrett. Det er forskjellig fra språk til språk hvor mange ord som brukes. Noen språk bruker veldig mange ord sammenlignet med norsk, andre har få ord igjen. Tolkene sørger for at budskapet blir forstått på det språket de tolker til.

I tolkingen er det ikke rom for misforståelse. Tolkene skal ikke si noe annet enn det statsråden eller det direktøren sier, men de kan velge hvordan de sier det. I tillegg skal de helst gjøre språket mer muntlig om språket er for formelt.

– Det viktigste er at de velger de riktige ordene og vendingene, så innholdet blir forståelig. Derfor har vi også valgt å jobbe mer eller mindre med de samme tolkene fra gang til gang. Til vanlig ville vi kanskje prøvd å spre oppdragene på flere forskjellige tolker, men nå har vi valgt å jobbe med en liten gruppe tolker på hvert språk.

Fordeler oppgavene

Blant annet er Sager Alsager tolken som tolker Erna Solberg og Mohamed Mahdy tolkestemmen til Bjørn Guldvog.

– Gjerne de to samme fra gang til gang, fordi de da lettere finner riktig tone og terminologi. Det tar litt tid å legge seg på riktig nivå. En annen fin effekt er at vi får etablert stemmene til tolkene som tilsvarer stemmene til Erna Solberg og Bent Høie og de som går igjen på talestolen. Det skaper en gjenkjennelseseffekt.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er ansvarlig for både tolking av pressekonferansene og oversettelse av pressemeldingene som sendes ut fra regjeringen under pandemien.

– Det har vært veldig fint å se hvordan de setter seg ned og samarbeider om terminologi. Både på sitt eget språk, men også hvordan de jobber med å fortolke Erna Solberg og de andre regjeringsmedlemmene, avslutter Løfsnes.

Powered by Labrador CMS