Dersom du studerer PR og kommunikasjons, har du mulighet til å bli utplassert i en organisasjon eller bedrift gjennom studieløpet. Men ikke alle får betalt for jobben de gjør.
Norsk Journalistlag har kjempet for at journaliststudenter skal få betalt i praksisperioden. Denne avtalen med NJ har som hovedregel at journaliststudentene har rett på minimum 40 prosent av grunnlønn under praksis.
Studenter som går et kommunikasjonsfaglig studie er ikke beskyttet av en slik avtale. Men, Kommunikasjonsforeningen har tidligere oppfordret norske virksomheter til å gi praktikanter «en anstendig betaling for arbeidet som utføres».
– Kan bli økonomisk utfordrende
På Høyskolen Kristiania kan PR-studentene få utplassering i en bedrift eller organisasjon. Studieprogramleder og høyskolelektor Ester Conings Vanvik ved PR-linjen på Kristiania forteller at det er «veldig ulik praksis» når det gjelder om studentene får betalt eller ikke.
– I avtalekontrakten fra skolen står det at dette er noe student og arbeidsgiver skal bli enige om. Vi anbefaler sterk at studentene skal få betalt. I praksis er dette veldig individuelt og ikke alle får betalt for arbeidet de gjør, sier Conings Vanvik.
Hun forteller at studentene er ute i praksis i to perioder. I fjerde og sjette semester har de praksis i to til tre måneder. Begge perioder er fulltid.
Ester Conings Vanvik hjelper PR-studentene på Høyskolen Kristiania med praksisplass.Privat
– Vi har ikke en avtale i reklame- og kommunikasjonsbransjen som presiserer lønnet arbeid i praksisperioden. Dette kan påvirke oppfatningen om at praksis skal være ulønnet. De siste årene har kommunikasjonsbransjen vokst, og det finnes nå flere store interne kommunikasjonsavdelinger hos annonsører. Det er mulig at en forklaring er at bransjen fortsatt ser på studenten som «heldig» hvis de får praksis i et byrå eller en spennende virksomhet, sier Conings Vanvik.
Hun legger til:
– Vi synes ikke det er greit at man skal jobbe gratis og det er ikke noe vi ønsker eller oppfordrer til.
Hun peker på at mange av studentene jobber ved siden av skolen og kanskje blir nødt til å måtte ta permisjon eller fri fra deltidsjobben.
– Flere av våre studenter har lønnet arbeid ved siden av utdanningen. Derfor kan de ende opp i en situasjon som kan bli økonomisk utfordrende hvis de ikke får betalt på praksisplassen, sier Conings Vanvik.
– Vil ikke utelukke gode praksisplasser
Høyskolelektor Kristian Fuglseth ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen i VoldaPrivat
Emneansvarlig Kristian Fuglseth ved Institutt for kommunikasjon ved Høyskolen i Volda forteller at det er «ganske mange praksisplasser» som betaler deres studenter.
– Det er ganske mange praksisplasser som gir studenten et honorar.
Studentene ved Volda er vanligvis ute i praksis i seks til åtte uker fulltid i siste semester av bachelorgraden.
– I korrespondanses skolen har med praksisplassene er det ingen plikt til å gi honorar, men det er en oppfordring.
Han tror ikke lønn er det første studenten tenker på, men heller at de er mest interessert i å få erfaring gjennom en arbeidsplass.
– Grunnen til at det varierer er at mange praksisplasser er frivillige- og veldedige organisasjoner som ikke hadde kunne hatt en praksisplass hvis det er en ekstra belastning økonomisk, sier han og fortsetter:
– Arbeidsplassen bruker mye ressurser på å ha en praktikant, og vi vil ikke utelukke gode praksisplasser med flinke fagfolk, bare fordi de ikke kan betale.
Fuglseth forteller at de er opptatt av å finne en praksisplass som har kapasitet til å ta godt vare på en ung person, og at mange er flinke til å ta denne veilederrollen.
