Her er fire ulemper med å bruke KI i reklame

(Klingenberg kino, Oslo): Flere bedrifter og selskaper bruker nå kunstig intelligens for å lage reklame til sosiale medier.

Det går raskt og krever ofte få ressurser, men er det problemfritt? Det var tema da Ida Tabak og Simen Øvereng sto på scenen under SoMe-frokost i regi av MFO.

– Vi står i et krysningspunkt der ny teknologi gir mange nye muligheter, sa Tabak, som til daglig leder en avdeling i Publicis som jobber med SoMe-strategi.

Fra latter til usikkerhet

Simen Øvereng er regissør, og har i tillegg ansvaret for utvikling av kreativ kunstig intelligens i Publicis.

– Det har lenge vært en stor «hype» rundt KI, og generativ KI har gått fra å være noe vi lo av, til å bli noe som vi ofte sliter med å se om er ekte eller ikke.

– Men det åpner definitivt opp for mange muligheter. For eksempel kan en video som ville krevd et budsjett på millioner å lage på ekte, nå lages av nesten hvem som helst, sa Øvereng.

Ut fra det de vet, er det ingen bedrifter i Norge som lager innholdet sitt i sosiale medier eller andre steder kun ved hjelp av KI.

– Man kan lage mye morsomt og kreativt, men det er også mange grunner til at man skal være litt forsiktig med bruken av disse verktøyene, sa Tabak.

Norske bedrifter kaster seg over TikTok-trend: – «Engagement-baiting» i begge retninger

Hva bygger de på?

Den første av fire ulemper som de to hadde plukket ut, handlet om hva KI-modellene er trent på. Her er det flere spørsmål som melder seg, blant annet hvem som har rettigheter til hva.

– Hvis jeg vil ha et bilde av Brad Pitt, så lager KI-modellen det bildet ut fra flere andre ekte bilder av Brad Pitt. Da kan det være snakk om tusenvis av ulike rettighetshavere, og slik reiser det et juridisk spørsmål, sa Øvereng.

Han viste også til saken der Disney og Universal har saksøkt KI-verktøyet Midjourney, som de mener driver med omfattende plagiering.

– Som konsekvens av den saken, bruker vi ikke Midjourney i Publicis lenger. Vi vet rett og slett ikke hva konsekvensene kan bli, fortsatte han.

Ikke ekte

Punkt to handlet om at KI-generert innhold fremstiller noe som ikke er ekte, noe som går mot en voksende trend i markedsføring der folk i økende grad setter pris på autentisk innhold.

– Vi mener at all reklame som er KI-generert bør merkes. Dersom man ikke lenger klarer å skille mellom ekte og uekte, vil man til slutt mistenke alt for å være falskt. Det gjør også at det som faktisk er ekte, mister sin troverdighet, sa Ida Tabak.

Krever energi

Ulempe nummer tre er rett og slett at kunstig intelligens krever enorme mengder energi.

– Det å generere ett KI-bilde, krever like mye strøm som å lade en telefon helt opp til fullt batteri. Det kan være greit å ha i bakhodet, sa Øvereng.

Troverdighet

Til slutt snakket de også om at omfattende bruk av KI i reklame og markedsføring kan svekke troverdigheten til en merkevare.

– Mye av innholdet som lages ser ganske likt ut. Det som lages med menneskelige ressurser og kreativitet blir derfor viktigere enn noensinne, og KI-generert innhold kan gi et inntrykk av at man ofte tar snarveier, sa Tabak, før hun avsluttet med dette:

– Et tips er å definere en grundig KI-strategi samtidig som du bygger intern kompetanse på området. Når det å poste hver enkelt innlegg i sosiale kanaler er så lett, blir de langsiktige prosjektene viktigere.

Disse KI-verktøyene har kommunikatører oversett