–Å ha et nettverk til politikere gjennom Facebook har betydning for vilje til å avgi personstemmer

Kari-Steen Johnsen ved Institutt for samfunnsforskning har studert politikernes makt gjennom sosiale medier ved valget i 2019, og er i ferd med å kartlegge norske politikeres bruk av sosiale medier.

Noe av dette la Johnsen frem under årets Kommunikasjonsdager i regi av Kommunikasjonsforeningen.

Kartleggingen så langt viser at politikerne ikke gjør forsøk på å sette agenda, derimot videreformidler de i større grad nyheter som allerede eksisterer. De bruker sosiale plattformer til få fram hverdagslige situasjoner, fortelle om velger-besøk og komme med humoristiske vendinger. Johnsen nevner blant annet Trygve Slagsvold Vedum som et eksempel på humor i sosiale medier.

- Selv om det ikke er gjort mange forsøk på å sette agenda, betyr det ikke at potensialet ikke er der. Et eksempel vi kan se gjennom Sylvi Listhaugs medieprofil.

Samler 600 til digital konferanse for kommunikasjonsfolk

Sosiale medier sanker stemmer

Videre la Johnsen frem at betydningen av sosiale medier har vokst over tid, og ved valget i 2017 så ble Facebook sett på som den viktigste kommunikasjonskanalen.

– Bildet som kommer fram av forskningen, tyder på at norske politikere i større grad har blitt mer opptatt av sosiale medier, til tross for at studiet viser at politikerne holder fast på de tradisjonelle mediene.

Studiet ser også på velgernes side der resultatet viser at sosiale medier ikke rangeres som en viktig nyhetskanal. I likhet som hos politikerne selv, så er de tradisjonelle mediene viktigere. Samtidig har sosiale medier en viss evne til å skape interesse for lokalpolitiske saker, mer enn de riksdekkende mediene.

En annen tydelig effekt hun presenterer, viser at sosiale medier bidrar til å mobilisere folk til å avgi personstemmer.

– Å ha et nettverk til politikere gjennom Facebook har betydning for vilje til å avgi personstemmer.

Valgkamp under en pandemi

I foredraget la Johnsen også fram tanker om å drive valgkamp under pandemi, og hvilke effekter sosiale medier vil ha i den sammenheng.

- Det er lite sannsynlig at sosiale medier får økt betydning for agendasetting i pandemien. Befolkningens bruk av tradisjonelle medier har vært sterk under pandemien.

Derimot tror hun at nettverk og påvirkning i sosiale medier kan ha fått økt betydning. Både fordi de vanlige valgkampaktivitetene som stands og dør-til-dør-aksjon blir vanskelig å gjennomføre, og fordi det i studiene kommer fram et stort potensial i sosiale medier.

- Sosiale nettverk har en evne til å påvirke og mobilisere folk. I den grad de som driver valgkamp kan ta i bruk det på en god måte, kan det for meg se ut som et stort potensial.

Ekkokammer og skyttergraver

En annen effekt de har funnet i tidligere studier om debatt og meningsdanning, er faren for polarisering, ekkokammer og skyttergraver som dannes innenfor sosiale medier. I den grad ekkokammer og skyttergraver dannes er det vanskelig å bevege meningene til folk, og få de til å endre meninger.

– Så langt ser det ikke til ut at den politiske situasjonen under pandemien skal kunne tjene til å forsterke skyttergraver.

75 prosent av kommunikatørene mener at ledelsen hører på dem