Koronaåret 2021 gav en større lønnsvekst enn vanlig.
Gorm Kallestad/NTB
Så mye mindre tjener kvinner i kommunikasjonsbransjen
Tallene for 2021 er klare.
Tirsdag kom SSB med tallene som viser lønnsutviklingen i de ulike bransjene i Norge.
Tallene viser at den gjennomsnittlige månedslønnen her i landet økte med 4,2 prosent fra 2020 til 2021.
100 000 mer til menn
I kommunikasjonsbransjen er det bare informasjonsrådgivere som har klart å ha samme veksten, med en vekst på 4,25 prosent.
En gjennomsnittlig informasjonsrådgiver i Norge tjener nå 57 460 kroner i måneden.
En mann tjener i snitt 4850 kroner mer enn en kvinne i måneden med en lønn på 60 410 kroner.
Fjorårstallene viser at her hadde kvinner høyest lønnsvekst med 4,50 prosent mot 4,03 prosent lønnsvekst for menn. Men siden 2015 har menn hatt klart høyere lønnsvekst enn kvinner i denne kategorien med en vekst på 20,31 prosent, mens kvinner bare har hatt en lønnsvekst på 14,76 prosent i samme periode.
En reklame og markedsføringsrådgiver i Norge tjener i snitt 55 840 kroner, det er en økning på 3,83 prosent fra i fjor.
En mann tjener i snitt 8320 kroner mer enn en kvinne i måneden med en lønn på 60 950 kroner. Det betyr at på ett år tjener en mannlig reklame og markedsføringsrådgiver 100 000 kroner mer enn en kvinne.
Menn hadde og høyest lønnsvekst her i fjor, med 4,31 prosent vekst mot kvinners 3,62 prosent lønnsvekst.
Blant PR og informasjonssjefer har det vært en gjennomsnittlig lønnsvekst på 3,96 prosent og tjener nå i snitt 75 410 kroner.
Tjener best i det offentlige
Også her tjener menn mer enn kvinner, i snitt 4000 kroner mer i måneden, men siden 2015 har kvinner hatt en høyere lønnsvekst med 27 prosent lønnsvekst mot 21 prosent for menn.
Tallene viser og at det er PR og informasjonssjefer i statsforvaltningen som tjener best. Der tjener de i snitt 82 560 kroner i måneden mot 75 120 kroner i privat sektor og offentlige eide foretak.
Lønnsoppgangen er høy og skyldes i stor grad forsinkede lønnsoppgjør.
Økningen er nesten en dobling av veksten i 2020, da den var på 2,2 prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB).
– Vi bør løfte blikket
Lønnsveksten var også høyere enn i 2019, da den var den høyeste på mange år.
Seniorrådgiver Håkon Grini i SSB påpeker at det er to viktige forklaringer på lønnsveksten det siste året. For det første var det rekordmange ledige stillinger høsten 2021, noe som kan ha gitt arbeidsgivere insentiver til å tilby høyere lønn. For det andre har forsinkede lønnsoppgjør fra 2020 kommet med i statistikken for 2021.
– På grunn av nedstengningen i 2020 ble mange av lønnsoppgjørene utsatt. Det betyr at noe av lønnsveksten som normalt ville kommet i 2020, ikke kom før året etter. Vi bør derfor løfte blikket og se utviklingen over en lengre periode, sier Håkon Grini.
– Hvis vi ser 2020 og 2021 i sammenheng, skiller ikke lønnsveksten seg spesielt ut fra tidligere år, legger han til.
