Anne-Lise Mørch von der Fehr skriver om Jens Stoltenberg, norske politikere og tillit.
Anne-Lise Mørch von der Fehr skriver om Jens Stoltenberg, norske politikere og tillit.

MENINGER:

Tillit er noe du får – fra andre

«At Jens Stoltenberg for fjerde gang får forlenget sin periode som generalsekretær for NATO er et glitrende eksempel på hvor viktig tillit er i samfunnet vårt», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.

Publisert

Tillit og tap av tillit er fellesnevneren for en rekke ulike saker som har preget nyhetene de siste ukene.

Vi som jobber med kommunikasjon, vet at tillit ikke er noe du kan ta for gitt. Tillit er noe som må oppnås og det er noe som kan mistes. Du kan ikke beslutte at du eller virksomheten din har tillit, men du kan jobbe for å oppnå det.

Jens Stoltenberg er en leder som nyter stor tillit. Han har igjen fått fornyet tillit av 31 medlemsland som følge av sitt arbeid, sin klokskap, sine lederevner og ikke minst sine kommunikasjons- og diplomatiske evner. I oktober passerer han ti år i rollen som generalsekretær i NATO. Kun én har sittet lenger enn ham siden Atlanterhavspakten ble undertegnet i 1949.

Da han ble utnevnt for ti år siden var det ytterst få på gata i Brussel som ante hvem Stoltenberg var. Jeg var VG-korrespondent og utsendt for å sjekke kjennskapen hans. Utstyrt med en bunke bilder av norske mannlige A-kjendiser som kronprins Haakon, Morten Harket, Jo Nesbø og Jens Stoltenberg, var det Ole Gunnar Solskjær de fleste dro kjensel på. En mann husket Stoltenberg fra videostuntet han utførte som taxisjåfør i Oslo. I dag ville trolig de fleste peke ham ut. Det skyldes at han gjennom nitid arbeid har bygget opp en enorm tillit og kjennskap i rollen som NATOs generalsekretær.

Vår tillit til samfunnsaktører handler om å kunne stole på deres evne til å ta gode avgjørelser på våre vegne. Tillit handler blant annet om å være åpen og ærlig, og om å vise sammenheng mellom liv og lære.

De siste ukene har vi sett en rekke tillitskriser som følge av politikeres personlige vennskap, spørsmål om en boligadresse og ikke minst en famøs solbrille-gate. Kan vi ha tillit til statsråder som utnevner venner til viktige verv? Eller til forsvarssjefen når det stilles spørsmål om samboerens bostedsadresse? Og kan vi ha tillit til en partileder som blir tatt for tyveri? 

Ledelsen i politiske partier beslutter om de har tillit til sine partikolleger som står i stormen, men det er velgerne som i siste instans avgjør om tilliten til politikere er mistet eller ei – ved stemmeurnen. Dog får vi neppe se konsekvenser av habilitets-gate eller solbrille-gate i høstens valg. Da er det tilliten til lokalpolitikere som i hovedsak skal avgjøre hvilken partiliste vi putter i urnen.

Det handler også om tillit når Kommunikasjonsforeningen, presseorganisasjoner og samfunnsaktører som LO og KS fraråder Justisdepartementets forslag til endringer i offentleglova m.m. knyttet til journalføring av interne dokumenter. Vi har ikke tillit til at samfunnet får tilstrekkelig og nødvendig innsyn i forvaltningens arbeide hvis journalføringen endres, slik det foreslås. 

Under Arendalsuka i august skal jeg delta i en panelsamtale om tillit i regi av kommunikasjonsbyrået Nucleus. De skal lansere Tillitsanalysen 2023. Der svarer 3.000 nordmenn på spørsmål om tillit, og hvilken tillit de har til 80 av de meste kjente virksomhetene i Norge. Hadde Stoltenberg vært på listen, hadde jeg ikke vært redd for å tippe at han hadde havnet på topp. Jeg er derimot litt mer nysgjerrig på hvor et par politikere hadde havnet på en tillitsliste denne sommeren.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS