Kommunikasjonssjefen i TV 2 var på Utøya 22. juli: – Jeg ville bare ringe hjem og si at slutten på livet var kommet

Tor-Martin Torbergsen var 18 år da han overlevde terrorangrepet på Utøya 22.juli.

Ti-års markeringen er tung å forholde seg til.

– 22. juli kommer hvert år, og jeg har sjelden deltatt på markeringene. Det skal jeg heller ikke i år. Den massive dekningen i mediene gjør at jeg ikke kommer meg unna, og det vekker minner som fortsatt preger hverdagen. Jeg kjenner ubehaget på kroppen. Spesielt i år, forteller Torbergsen til KOM24.

For ti år siden var han en del av den interne vakt-gjengen på Utøya.

22. juli hadde han ansvaret for å vekke alle deltakerne og samle ungdommene i Storsalen før de skulle få besøk av Gro Harlem Brundtland.

– Det var et spennende besøk, og dagen gikk som normalt helt til vi fikk beskjed om at det hadde vært en eksplosjon i regjeringskvartalet. Da stoppet alt opp. Vi var like sjokkert som resten av landet, og mange ville ringe hjem til foreldrene sine, forteller han.

– Det blir stille i hodet mitt

Torbergsen får etterhvert en beskjed på sambandet. En politimann er på vei ut til øya, og ber om at alle på leiren skal samles på ett sted.

– Jeg hørte smell, men skjønte ikke at det var skudd. Jeg stod ved teltleiren og så opp mot kafebygget. Der begynte panikken å spre seg, og folk la på sprang. Jeg ser at han skyter to personer, og jeg mister alt av lyd. Jeg hører ikke noe. Det blir stille i hodet mitt.

Torbergsen ser Breivik komme nedover mot teltleiren.

– En jente fra leiren går avventende mot ham. Jeg står cirka 50 meter unna. Han løfter våpenet og skyter henne. Så stiller han seg over henne og skyter en gang til. Da går det i svart, og jeg husker lite av de neste minuttene. Jeg begynte å løpe inn i skogen og husker at jeg bare så farger av de personene som sprang sammen med meg. Jeg hører flere skudd som treffer buskene rundt oss.

Før de når vannet, møter de et gjerde langs «kjærlighetsstien» på Utøya. Der blir det en opphopning av folk som kommer løpende fra ulike retninger.

– Vi finner et parti hvor gjerdet er ødelagt, og vi beveger oss nedover en skrent. Der er det en liten hylle vi kan gjemme oss på. Vi er nærmere 30 personer der, mens det kanskje bare er plass til fem. En stund senere ser jeg Breivik på toppen av skrenten. Jeg hopper ned i håp om å komme meg unna, og blir liggende inntil bergveggen. Andre kaster seg i vannet og noen gjemmer seg i skrenten. Flere blir skutt og drept i fluktforsøket.

Etter å ha skutt første runde, går Breivik møysommelig over og skyter alle han kan se en gang til, for å forsikre seg om at de er død. Torbergsen kunne kjenne trykket fra skuddene.

Intens dødsangst

– Jeg lå bare å ventet på å få et skudd i foten min, som jeg fryktet stakk ut fra gjemmestedet. Da Breivik forlot området jeg lå i, tok jeg frem mobilen og ringte til pappa. Jeg ville bare ringe hjem og si at slutten på livet var kommet. Det var en i stund med intens dødsangst.

Etter omtrent to timer dukket det opp flere båter med helsepersonell, politi og frivillige. De overlevende ble fraktet til Storøya hvor bussen til Sundvolden sto og ventet.

– Følelsen av å komme på Sundvolden var sammensatt. Det var fantastisk å se de som hadde overlevd. Men inni meg var det en kombinasjon av dødsangst, frihetsfølelse og dyp sorg over de vi hadde mistet.

– I et intervju med med KOM24, fortalte Ragnhild Kaski at de fleste som har overlevd terrorangrepet har en tendens til å tone ned historiene sine fra Utøya. Opplever du det samme?

– Ja. Jeg har også en sensurert versjon av hendelsen som jeg forteller folk i ulike settinger. Hver gang jeg forteller historien, får jeg sterke kroppslige reaksjoner. Jeg kjenner på ubehag og stress, og jo dypere jeg går, desto verre blir det.

Tatt støyten

Torbergsen ble folkevalgt høsten 2011, og gikk inn i sentralstyret til AUF i 2014. I dag jobber han som kommunikasjonssjef i TV 2.

– Terrorangrepet styrket mitt politiske engasjement, og det er nok nettopp det engasjementet som til slutt gjorde meg aktuell for kommunikasjonsbransjen.

– Hvordan påvirker den traumatiske hendelsen livet ditt i dag?

– Den er en del av alt jeg gjør og alt jeg er. Samtidig har det gjort meg litt mer uredd. Statistisk sett er det liten sjanse for å oppleve et terrorangrep, og enda mindre er sjansen for å oppleve to. Nå har jeg tatt støyten allerede, og jeg tør å satse på at livet skal gå bra.

Tor-Martin Torbergsen har opplevd å bli godt ivaretatt på arbeidsplassene han har hatt i ettertid.

– I Gambit, hvor jeg startet i 2016, følte jeg stor takhøyde for å kunne si i fra og få tilpasninger i den grad jeg trengte det. Selv nå når jeg kom tilbake fra Emiratene i 2020, ba jeg om å få en kontorplass hvor jeg kunne se mot utgangen - fordi det er noe jeg tidvis kan føle stress med. Og det var ikke noe problem å få tilpasset.

– Det er også noe jeg nå opplever i TV 2. At det er forståelse og rom for tilpasninger hvis jeg skulle trenge det. Jeg håper det gjelder alle arbeidsplasser, også for de som ikke nødvendigvis er terrorofre.

Ragnhild Kaski overlevde terrorangrepet på Utøya:– Jeg ønsker mer debatt rundt pressens håndtering av 22. juli