Bent Høie har holdt 121 «koronataler»: – Vi har opplevd at deler av talene lever videre på andre plattformer

– Vi legger stor vekt på å fortelle hva vi gjør og hvorfor vi gjør det på en så enkel måte som mulig. Men taler om råd, regler og smittetall er ikke nok gjennom en stor og langvarig krise som denne. Talene må også handle om de store belastningene pandemien påfører mange mennesker, de må handle om det som går rett vei, og de må gi håp om at det blir bra til slutt.

Det forteller kommunikasjonsdirektør Mona Sæverud Higraff ved Helse- og omsorgsdepartementet.

Statsråden i spissen

Helse- og omsorgsminister Bent Høie har siden landet stengt ned stilt opp på 121 pressekonferanser om koronasituasjonen.

Talene som Høie holder blir til i et samarbeid mellom politisk ledelse, kommunikasjonsavdelingen og fagavdelingene i departementet.

Det er med andre ord flere personer involvert i arbeidet bak det som skal fremføres, og det er politisk ledelse med statsråden i spissen som bestemmer hva som skal være budskapet og hvordan det skal utformes, opplyser Higraff.

– Talene har forandret seg gjennom året. En tale må jo nå sitt publikum, og publikums behov har endret seg i løpet av pandemien. I starten av pandemien opplevde vi at folk hadde stort behov for jevnlige oppdateringer, at det var viktig å erkjenne utfordringene og usikkerheten, og motivere befolkningen til å holde ut. Statsråden fikk mye positiv respons på talene sine, sier kommunikasjonsdirektøren.

Høies taler har gjennom hele pandemien blitt lagt ut på hans Facebook-profil.

For mange er det nok talen «Neste sommer finnes ikke når du er ung» som skiller seg mest ut. Talen fikk 27 000 likes på Facebook og over tusen kommentarer.

Aftenpostens skrev en sak om akkurat denne talen og det førte til at saken ble den mest delte nyhetssaken i løpet av 2020. Artikkelen ble delt 292.263 ganger.

Ida Seljeseth, en av grunnleggerne bak Retorikkbyrået, trakk i fjor frem Høies appell til ungdommen som en av fjorårets beste taler. Hun beskrev den som «viktig» og «storslagen».

Han har skrevet Raymond Johansens koronataler: – Du skal forsøke å styre folks adferd

Unngår utslitte metaforer

Kommunikasjonsdirektøren forteller at underveis i pandemien merket både politikere og taleskriverne at folk ikke bare ble slitne av pandemi og smitteverntiltak, men også av mange pressekonferanser og lange taler.

Det siste halvåret har de derfor lagt mer vekt på at talene skal inneholde nyheter og være så korte som mulig.

– Målet har hele veien vært å få ut informasjon til så mange som mulig. Å bruke et enkelt språk og språklige bilder som kan få folk til å stoppe opp og lytte, har derfor vært viktige virkemidler.

Hun forteller at mange av talene har en klassisk retorisk innramming, der anslag og avslutning henger sammen. Bruken av metaforer er som regel begrenset til starten og slutten, mens selve talene vanligvis er mer faktabaserte.

– Vi er opptatt av å unngå utslitte metaforer i talene, men det har nok sneket seg inn et par, innrømmer hun.

Behovet endrer seg

Taleskriverne forsøker å formulere et kjernebudskap, som også kan brukes i sosiale medier, pressemeldinger og nettsaker.

Både talene og responsen på dem har ført til nye budskap i ulike kanaler. Blant annet har HOD opplevd at deler av talene som er blitt fremført lever videre på andre plattformer. Statsrådens tale med tommestokk førte blant annet til en egen låt laget av populære «Songar frå nyheitene».

– Vi har lært at behovet for informasjon endrer seg gjennom en langvarig krise som denne. Taler som statsråden fikk veldig god respons på og som spredte seg mye i starten av pandemien, ville kanskje ikke fått samme respons og spredning ett år etter.

Hun mener at folk ikke bare blir trøtte av smitteverntiltak, men også trøtte av informasjon og måten den formidles på.

– Det er en viktig lærdom. Folk trenger fortsatt informasjon og motivasjon i denne krevende tiden, men det må skje på kortfattet vis og uten bruk av gamle metaforer.

Enorm belastning for FHIs kommunikasjonsrådgivere: Jobbet 4500 timer overtid i 2020