Norske ChatGPT-brukere kan nå bli eksponert for reklame når de bruker verktøyet. Ståle Lindblad mener det er grunn til å tro at flere lignende aktører vil selge annonseplasser framover.
– Dette var ikke overraskende. OpenAI har sagt at de vil begynne med reklame, og de har testet det i USA en stund allerede, sier Ståle Lindblad til KOM24.
Forrige uke kom nyheten om at seks mediebyråer skal gi annonsører tilgang til annonseplass i ChatGPT når OpenAI ruller ut sin nye satsing i Norge.
Fra mandag 24. august blir annonsering tilgjengelig gjennom byråpartnerne Publicis, WPP, Omnicom, MediaPlus, Havas og Dentsu.
I desember viste tall fra Statistisk sentralbyrå at over halvparten av Norges befolkning mellom 16 og 79 år bruker KI-verktøy som ChatGPT eller lignende.
– De tjener ikke nok penger på abonnentene sine, og har desperat behov for større inntekter, sier Lindblad.
Konkurrenter som Anthropic har foreløpig ikke begynt å vise annonser til brukerne sine, og har sagt at de heller ikke er interessert i å gjøre det.
Lindblad tror det kan endre seg.
– Hvis dette blir en suksess for OpenAI, tror jeg de andre vil komme etter. Det er ingen grunn til å ikke gjøre det dersom dette blir veldig lønnsomt. Google har allerede begynt med noe lignende, sier han.
Ifølge OpenAIs egne tall har rundt 20 prosent av samtalene på plattformen et tydelig kommersielt formål.
Annonsene kan vises til brukere av Free- og Go-abonnementene, mens Plus, Pro, Business, Enterprise og Edu fortsatt skal være fri for annonser.
– Måten de sier det skal fungere på, er at hvis du spør ChatGPT om noe som er relevant for en annonse de har liggende, så vil den kommer opp under svaret. Men det skal være et tydelig skille mellom svaret og annonsen. Og er det ingen annonser som er relevante for svaret ditt, skal det heller ikke komme opp.
Lindblad tror mye av OpenAIs motivasjon til å ta i bruk dette, er å konkurrere mot Google. Han har tidligere vært svært kritisk til norske mediers teknologiske løsninger når det gjelder annonser, og mener også dette kan påvirke dem på sikt.
– Mediene trenger kanskje ikke å skjelve i første omgang. Men det kommer en «ads manager», tilsvarende den på Facebook, hvor du som norsk bedrift kan lage din egen ChatGPT-annonse. Så det gjelder å være fremme i skoa, og det har ikke mediene vært tidligere. På sikt vil de nok definitivt merke påvirkningen av dette.
– Hvem tror du dette annonseformatet kan passe for?
– Alle annonsører, men særlig små og mellomstore aktører. Dette kan potensielt bli veldig treffsikker og relevant annonsering.
Aina Lemoen Lunde, administrerende direktør i ANFO, skriver i en e-post at utgangspunktet for enhver markedsavdeling er å velge de kanalene som gir best effekt for salg og merkevarebygging, og at ChatGPT-annonser vil bli vurdert på de samme premissene.
– Samtidig vet vi at markedsavdelingene er opptatt av om mediepengene går til redaktørstyrte flater eller til enda en big tech-aktør. Dette blir igjen aktualisert når ChatGPT åpner en ny annonseflate, skriver Lunde.
– For de 31 europeiske landene som får tilgang fra mandag, er det noen innledende begrensninger. I Europa går salget kun gjennom globale partnere, i Norge foreløpig fem utpekte byråer. Annonsører må regne med å investere flere hundretusen kroner i løpet av to uker for å være med i denne fasen, noe som i praksis utelukker de fleste norske annonsører fra start, fortsetter hun.
Dette blir derfor i første omgang mest aktuelt for de større annonsørene med budsjett og ressurser til å gå via byråleddet, ifølge Lunde.
– I USA har OpenAI allerede åpnet en selvbetjeningsløsning for mindre annonsører uten budsjettminimum. Fra piloten i USA opplyste OpenAI at annonsevirksomheten seks uker etter lansering hadde nådd en annualisert rate på 100 millioner dollar. Det er et signal om at dette raskt kan bli relevant også for flere norske annonsører, når terskelen etter hvert senkes.
ANFO-direktøren mener mulighetene for annonsørene ligger i konteksten. Folk bruker ChatGPT til å løse konkrete problemer og ta beslutninger, og de har en annen innstilling enn når de skroller i sosiale medier.
– Samtidig jobber stadig flere merkevarer allerede med å bli fanget opp organisk i selve språkmodellene, så dette blir ett verktøy til i verktøykassa, snarere enn en erstatning for det pågående arbeidet, avslutter Lunde.
