Eksperter: Dette må vi se opp for før valget
Flere mener at forsøk på å påvirke valget fra utlandet blir mer og mer vanlig.
Publisert
Sist oppdatert
Etter den mye omdiskuterte reklamekampanjen fra partiet FOR, har utenlandsk påvirkning på stortingsvalget til høsten på nytt blitt et tema.
«Nei til 85 milliarder til krig i Ukraina! Fredsforhandlinger nå!», sto det blant annet på plakatene på T-banen i Oslo.
Nå er det kjent at det var milliardær Atle Berge som sto bak donasjonen som gjorde at partiet kunne finansiere kampanjen. Før det var klart, var det mange som spekulerte i om pengene kom fra en russisk aktør.
– Må være på vakt
Johannes Bergh er forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning, og har jobbet mye med valg og valggjennomføring.
Han mener at vi også i Norge bør være opptatt av og innse at forsøk på å påvirke valget kan forekomme.
Valgdatoen i år er 8. september.
– Jeg tror at det er all grunn til å være på vakt, og være bevisst på muligheten for at Russland eller andre aktører kan ha interesse av å påvirke valget.
Det er ulovlig for norske partier å ta imot penger fra utenlandske aktører.
– Man må håpe at det ikke skjer, men påvirkning kan skje på mange ulike måter. Vi har sett det i andre land, og vi er heller ikke immune mot det, sier Bergh.
Han viser til valget i Romania, som i fjor ble annullert som følge av mistanke om russisk innblanding og måtte avholdes på nytt.
– Man bør være bekymret, for eksempel for om penger som ser ut som at de kommer fra norske aktører, egentlig kommer fra et helt annet sted. I tillegg kan mye påvirkning skje gjennom sosiale medier.
Bergh tror ikke reklamekampanjer er blant de vanligste måtene dette kan skje på, men sier at det er en mulighet for det. Han vektlegger redaktørstyrte medier og deres muligheter for å belyse temaet.
– Mediene har en viktig rolle, i tillegg til at velgerne må være kritiske når de bruker sosiale medier. Vi står nok på mange måter bedre stilt her enn i en del andre land.
Blir mer vanlig
Eskil Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), sier at forsøkene på påvirkning fra utlandet øker i omfang. Sammen med en kollega ga han ut en trendrapport i februar i år, der de undersøkte situasjonen i Europa de siste to årene.
– Kina, Russland og Iran er eksempler på land som legger stadig mer ressurser i det. Og metodene for å gjøre det blir stadig mer integrert i informasjonsmiljøet rundt oss, sier Sivertsen.
Han mener kunstig intelligens er og kommer til å bli svært viktig i denne sammenhengen framover.
– KI gjør det veldig enkelt å lage falske videoer, memes, forsider og skjermbilder fra redaktørstyrte medier. Man har for eksempel dette russiske Pravda-nettverket, som lager flere tusen artikler i døgnet på 50 ulike språk, deriblant norsk.
Sivertsen tror også at mange har fokuset på feil sted når det blir snakk om sant eller usant og spredning av desinformasjon.
– I stedet for å være så opptatt av sannheten i et bestemt budskap, bør man heller se på infrastrukturen. Kan man for eksempel forby bot-nettverk på noen måter? Da kan man i så fall gjøre noe med forutsetningene som finnes for å spre slike budskap.
Han legger også til at redaktørstyrte medier har en svært viktig rolle, men at det ikke er tilstrekkelig fordi påvirkning av virkelighetsoppfatning i stor grad skjer gjennom algoritmestyrt innhold på sosiale medier.
Tror det har fungert
Gunhild Hoogensen Gjørv er professor ved Universitetet i Tromsø. Hun er enig i at vi bør være bevisste på at spesielt Russland kan ønske å påvirke valget.
– Vi skal være glade for at vi har et rom for ulike meninger og debatt, men vi kan ikke utelukke at dette blir brukt for å påvirke det offentlige ordskiftet i favør av for eksempel Russland.
Om Partiet FOR mener Gjørv at det er positivt at folk nå vet hvor pengene kom fra. Og selv om hun selv ikke er enig i budskapet til partiet, tror hun reklamen kan ha fungert.
– T-banen er en svært effektiv plass å annonsere, fordi man treffer så mange ulike grupper mennesker. Samtidig minner budskapet litt om Brexit i Storbritannia, når de sier at vi heller bør bruke penger på eget helsevesen enn krigen i Ukraina, sier hun.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
