Brutalt jobbmarked i kommunikasjon – dette råder hodejegerne deg til

Det er ikke bare en følelse at jobbmarkedet i kommunikasjonsbransjen har blitt tøffere. Det siste året har utviklingen pekt tydelig i én retning: Færre stillinger lyses ut, konkurransen om dem er hardere, og flere i bransjen tror utviklingen vil fortsette.

– Søker du jobb innen kommunikasjon nå, så er det ganske brutalt. Det har vel knapt vært tøffere enn det er nå, sier hodejeger Kristin Westreng Aas til KOM24.

Færre jobber – og utsiktene er svake

Tallene underbygger bildet. 2025 var et svært svakt år for bransjen, ifølge FINNs annonsetall. Antall utlyste stillinger innen markedsføring og annonsering falt med 44 prosent, mens PR og kommunikasjon hadde en nedgang på hele 58 prosent. Ifølge jobbanalytiker og leder i FINN jobb, Christopher Ringvold, forventes det enda færre ledige stillinger i 2026.

Bransjerapporten 2026:

Dette er bransjelønningene nå

Også fra byråsiden er signalene tydelige. Trigger-sjef Bente Kvam Kristoffersen har sagt at de vil trenge færre ansatte fremover, mens Try-sjef Sindre Beyer har vært åpen om at de har droppet å ansette folk som følge av utviklingen innen kunstig intelligens.

Partner Petter Meyer i rekrutteringsselskapet MeyerHaugen bekrefter et kraftig fall i etterspørselen etter kommunikasjonskompetanse.

– Jeg vil si at det er en dramatisk nedgang. Kommunikasjonsstillinger utgjør en mye mindre del av virksomheten vår enn det var før, sier han.

Han peker på at både færre utlysninger og lavere mobilitet i arbeidsmarkedet forsterker situasjonen, og at kommunikasjon ofte er blant de første områdene som kuttes når bedrifter skal spare.

– For mange er det en hygienefaktor, ikke kjernevirksomhet. Da ryker det tidlig når bedrifter skal kutte kostnader.

Meyer mener KI-debatten undervurderer konsekvensene av den nye teknologien.

– Man sier at du ikke kommer til å miste jobben til KI, men til noen som er gode med KI. Det er bare tull. Mange kommer definitivt til å miste jobben på grunn av KI. Men du har større sjanse til å beholde jobben hvis du er mer KI-nativ og omfavner teknologien positivt.

Særlig nyutdannede rammes hardt. Kravene til kandidater har endret seg tilsvarende raskt.

– Hvis du kommer med gårsdagens løsninger nå, da er du ferdig. Før holdt det å være en god skribent. Nå handler det om å forstå hvordan kommunikasjon fungerer i en KI-drevet virkelighet.

Søknadsbrevet mister verdi

Aas mener mange kandidater feilaktig tar skylden selv for situasjonen.

– Dette er et mer strukturelt problem. Det er en mismatch mellom tilbud og etterspørsel, sier hun.

Det har aldri vært enklere å sende mange søknader – og det merkes. Når søkermengden øker kraftig, endres også hvordan kandidater vurderes.

– For de som jobber med rekruttering, er ikke søknadsbrevet i seg selv et verktøy vi tillegger så stor verdi. Det sier lite om hva en kandidat faktisk kan, sier Aas.

Hun beskriver en tydelig endring i vurderingen av søkere: – Er det få søkere til en stilling, vil man lete etter grunner til å ta folk videre. Men er det mange, blir det nesten motsatt: Man ser etter grunner til å ikke ta folk videre. Det må være så krystallklart at du har noe på et intervju å gjøre.

Et velkjent råd er å ringe arbeidsgiver før man søker. Det mener Aas nå må nyanseres.

– Man skiller seg ikke ut med å ringe. Man gjør ikke det.

Dette råder hun søkere til

Hva bør jobbsøkere gjøre? Aas trekker frem tre hovedgrep. For det første: bruk nettverket langt mer aktivt. – Personlig ville jeg heller brukt 70 prosent av tiden min på det, og kun 30 prosent på å sitte og søke jobb. For det andre: tenk bredere om egen kompetanse og se om det finnes nærliggende fagområder å bevege seg inn i. For det tredje: vær mer presis i hva du søker på og hvordan du svarer.

– Gå for de rollene du er kvalifisert for. Og virkelig få det tydelig fram i søknaden.

Hun advarer også erfarne kandidater mot å fremstå som overkvalifiserte, og anbefaler å få en objektiv vurdering av søknaden før den sendes. Selv sterke kandidater må belage seg på en lang prosess.

– Du kan være veldig aktuell for flere roller, og likevel måtte gå på 30 intervjuer før du lander drømmejobben.

– En perfekt storm

Seniorrådgiver og partner Jannicke Østlie i Headon Rekruttering mener situasjonen må forstås som flere utviklingstrekk som treffer samtidig.

– Det er en perfekt storm som alle må forholde seg til, enten det er kommunikasjonsbransjen eller andre sektorer, sier hun.

Bransjen er særlig sårbar fordi oppdragene forsvinner raskt når kundene trekker i bremsen. Samtidig mener Østlie at utfordringene stikker dypere enn konjunkturene – bransjen har lenge tenkt reaktivt og fylt stolen når den blir tom, i stedet for å jobbe strategisk med talentutvikling over tid.

Hun ser også et tydelig mønster der søkerne trekkes mot de samme navnene og de store byråene, uten å ta inn over seg at like mange jobber finnes internt i næringslivet.

– Man er jo trent opp til å tenke kreativt i denne bransjen. Da må man også tenke kreativt om hvordan man skal få jobb, sier hun.

Østlie retter også kritikk mot arbeidsgivernes side av bordet. Mange virksomheter er så fokusert på å finne toppkandidaten at de glemmer alle de andre som søkte.

– Finner du én kandidat, sitter du igjen med hundrevis som også må følges opp. Hvis ikke, får du et omdømmeproblem, sier hun.

På sikt mener Østlie at selskaper må tenke mer langsiktig og posisjonere seg som steder der ansatte faktisk utvikler seg. – Bedrifter må bli en «great place to grow», ikke bare «great place to work».

Bransjerapporten 2026:

Så lav var lønnsveksten til ansatte i reklamebyrå i 2025