Statsminister Erna Solberg trikser med «bærekraftsballen» etter et nasjonalt nettmøte med skoleungdom om Take The Ball-kampanjen om bærekraft på statsministerens kontor høsten 2020. Bak f.v.: Digitaliseringsminister Nikolai Astrup, programleder Victor Sotberg og verdensmester i triksing Erlend Fagerli.Foto: Heiko Junge / NTB
Statsminister Erna Solberg trikser med «bærekraftsballen» etter et nasjonalt nettmøte med skoleungdom om Take The Ball-kampanjen om bærekraft på statsministerens kontor høsten 2020. Bak f.v.: Digitaliseringsminister Nikolai Astrup, programleder Victor Sotberg og verdensmester i triksing Erlend Fagerli.Foto: Heiko Junge / NTB

«Kommunikasjon handler om å benytte seg av mer enn bærekraftsrapporten dersom du vil bli tatt på alvor også om ti år»

Jeg har en sær hobby. Den består i å lese bærekraftsrapporter. Det er smalt, jeg vet, men it comes with the job.

Publisert Sist oppdatert

Denne uken rangerte analyseselskapet The Governance Group Norges 100 største børsnoterte selskapers bærekraftsrapportering. Mange av disse rapportene er godt skrevet, andre er ikke særlig godt skrevet, mye skjønner jeg ikke bæret av, annet stusser jeg ved, noe lar jeg meg imponere og inspirere av.

Verden er i endring. Også aksjonærene

Ifølge The Governance Group brukes det fremdeles mye ressurser i norske selskaper på bærekraftsrapportering som er nærmest ubrukelig som beslutningsgrunnlag i finansielle og strategiske valg. Og dèt er interessant.

For hva bruker vi denne type rapportering til, om det ikke er for å informere aksjonærer, offentlighet og forvaltning, om hva vi gjør, og hvordan vi tenker og handler når vi nå vet at 2030 nærmer seg med stormskritt?

Hva er det som bestemmer om noen vil investere i selskapet ditt eller ikke? Er det fordi aksjonærene tror det du driver med er viktig? At du løser et samfunnsproblem? Er det fordi potensielle aksjonærer vil tjene penger umiddelbart? Eller er det fordi de vil gjøre alle de tingene, i tillegg til at de vil delta økonomisk i et fellesskap som gir dem følelsen av å bidra til en bedre verden?

Jeg liker å tro på en verden der det siste blir viktigere og viktigere. Mye tyder på at så er tilfelle, nå når EUs taksonomi vedtas på nyåret. (Heispitsjen av EU-taksonomien er at kapital blir lettere tilgjengelig for de som tar klimakrisen på alvor, enn de som lar være.)

For det eneste man egentlig kan si med sikkerhet er følgende: Verden er i endring. Og er aksjonærene de samme som før? Usikker på det.

– Handler om språk og virkemidler

Mye tyder på at bærekraftsrapporten fremdeles er drillen i verktøykassa. Men hva om det du egentlig trenger er en umbraco- nøkkel? Da kommer du ikke langt med en splitter ny Black and Decker.

Kommunikasjon handler om å bruke språk, visuelle virkemidler og ulike kanaler og plattformer for å kommunisere budskapet ditt. Og det handler om å benytte seg av mer enn bærekraftsrapporten dersom du vil bli tatt på alvor også om ti år. Det kommer både kunder og aksjonærer til å kreve.

Hvorfor er fremdeles språkets viktigste spørreord. Det er det samme før som nå. Men selv om spørsmålet likt, så er ikke gitt at svaret er det samme. Dessverre og heldigvis.

Powered by Labrador CMS