Bjørn Olav Jahr
Skjalg Vold
Bjørn Olav Jahr får Åpenhetsprisen 2022
Får prisen for sitt banebrytende arbeid med to av de mest omtalte drapssakene i norsk historie: Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.
(THE HUB): – Det er utrolig hyggelig å få tildelt en pris som denne. Jeg vet at mange har kalt frifinnelsen i Baneheia-saken for en mørk dag for den norske rettsstaten, men jeg vil understreke at dette utelukkende bør ses på som en lys dag for rettsstaten. Nå har vi sjansen til å gjøre mange og viktige forbedringer, blant annet for å sørge for økt åpenhet og innsyn, sier Bjørn Olav Jahr.
Tirsdag ble Jahr tildelt Åpenhetsprisen 2022 av Kommunikasjonsforeningen.
Den upopulære motstemmen
Juryens begrunnelse
Bjørn Olav Jahr tildeles Åpenhetsprisen 2022 for sitt banebrytende arbeid med to av de mest omtalte drapssakene i norsk historie – Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken. Jahr har på forbilledlig vis vært pådriver for større åpenhet og innsyn i både politi og rettsvesen.
I 2015 utkom Jahrs bok «Hvem drepte Birgitte Tengs?». Her peker han ut en mulig gjerningsmann som Riksadvokaten nå har tatt ut tiltale mot. I 2017 utkom Jahrs bok "Drapene i Baneheia. To historier. En sannhet". Her hevder forfatteren at Viggo Kristiansen er uskyldig. Dette fulgte han opp i fjorårets utgivelse "Prosessen mot Viggo Kristiansen". Nå ber Riksadvokaten om at Kristiansen frifinnes.
I løpet av kun én uke i oktober 2022 har altså Jahrs utrettelige arbeid bidratt til å avdekke to grove justismord i Norge. Han har snudd opp-ned på hele Norges oppfatning om de to sakene og startet en filleristing av både politi, rettsvesen og media. Nå er det tid for selvransakelse og sterke beklagelser har kommet fra flere hold.
Juryen for Åpenhetsprisen peker på at Jahr gjennom sitt virke som forfatter har bidratt til å synliggjøre og fremme åpenhet og innsyn i forhold ved det norske politi og rettsvesen, samt i media. Han har turt der ingen andre har våget, og i en årrekke vært en modig meningsbærer for en oppfatning av to saker som i dag er innarbeidet. Jahr er den upopulære motstemmen som i dag er et forbilde, til inspirasjon for alle utøvere innen kommunikasjonsfaget.
Jahr har arbeidet i sterk motvind. Han har kritisert vesentlige bærebjelker i det norske samfunnet, før dette var akseptert. Det har kostet. Hans integritet og kredibilitet har blitt trukket i tvil og han har måttet tåle angrep på egen person.
I dag revurderer pressen sin dekning og det er nå et massivt press mot både politi og rettsvesen rundt innsyn i etterforskning og rettsbehandling. Jahr kjemper nå for større åpenhet rundt norske straffesaker, blant annet at det må kunne tas opp lyd i norske rettssaler og at det burde være lettere for journalister å få tilgang til strafferettsdokumenter, slik at dommer og etterforskning kan ettergås på en annen måte enn i dag.
Dette handler om norsk rettssikkerhet. Det er juryens håp at historien vil vise at det både i media, politi og rettsvesen vil være et før og etter Jahr, der hemmelighold og tildekking vil være byttet ut med åpenhet og innsyn."
Juryen skriver i sin begrunnelse at «Han har turt der ingen andre har våget og i en årrekke vært en modig meningsbærer for en oppfatning av to saker som i dag er innarbeidet. Jahr er den upopulære motstemmen som i dag er et forbilde, til inspirasjon for alle utøvere innen kommunikasjonsfaget.»
– Åpenhetsprisen skal først og fremst berømme de som synliggjør og fremmer åpenhet og innsyn, og som viser viktigheten av gjennomsiktighet og tør å være modige. Jahr har våget der andre har holdt kjeft, sier juryleder Jan Christian Thommesen, som til daglig er leder for PR og kommunikasjon i Elkjøp Nordic.
– I 2017 sto han opp for en mann som på dette tidspunktet var en av Norges mest forhatte. Hans arbeid har allerede bidratt til å åpne opp om politietterforskning og rettsprosesser knyttet til Tengs- og Baneheia-sakene, og bidrar trolig til reelle og permanente endringer rundt innsyn, sier Thommesen videre.
Ønsker konkrete tiltak
Bjørn Olav Jahr sier at det er viktig at rettsvesen og mediene nå sørger for å bidra til disse endringene.
– Åpenhet er komplisert fordi fullt innsyn i rettsdokumenter, for eksempel, ville gi tilgang til personopplysninger offentligheten ikke skal ha tilgang til. Men jeg tror på økt innsyn og økt åpenhet. Mitt håp er at evalueringene som nå gjøres med hensyn til hva som gikk galt, for eksempel i mediedekningen, kommer i form av en konkret granskning etterfulgt av konkrete tiltak, sier Jahr.
Om det å ha stått delvis alene, i motvind, underveis i arbeidet, sier Bjørn Olav Jahr:
– Motstanden har til tider vært mye større enn jeg hadde forutsett. Og ja, det har selvfølgelig noen ganger vært hardt. Men den delen av arbeidet er et tilbakelagt stadium. Jeg har hele tiden fokusert på jobben min. Når man ser tilbake har veien vært lang og humpete, men den førte fram, og det er det eneste som er viktig, nå.
Dette er niende gang Åpenhetsprisen blir delt ut.
Årets jury har i tillegg til juryformann Thommesen bestått av Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør i Stiftelsen Tinius, Tore Bollingmo, kommunikasjonssjef i Sykepleierforbundet, Frida Marie Grande, rådgiver hos Sannum & Bergstuen og Ingeborg Grimsmo, kommunikasjonsdirektør for Utlendingsdirektoratet.
