Mange norske kommunikatører savner en fagforening som de kan føle seg hjemme i. Særlig i de private selskapene føler de seg lite hjemme i de alternativene som er i dag.
Mange norske kommunikatører savner en fagforening som de kan føle seg hjemme i. Særlig i de private selskapene føler de seg lite hjemme i de alternativene som er i dag.

Norske kommunikatører savner en egen fagforening: Dette er forbundenes planer

Veldig få norske kommunikatører i det private næringslivet er med i en fagforening. Men ingen av fagforeningene har noen planer for å rekruttere de.

Publisert Sist oppdatert

Som KOM24 skrev om i forrige uke er det en stadig økende del av norske kommunikatører som har meldt seg inn i en fagforening den siste tiden. Folk vi har snakket med tror det kan skyldes den globale pandemien som er over oss og som har gått hardt utover arbeidslivet. Det er mer enn dobbelt så mange kommunikatører som står uten jobb nå enn for et år siden.

Men mens de som jobber i det offentlige har både en høy organisasjonsgrad og har foreninger som naturlig sokner til dem, føler de som jobber i det private seg mer oversett. Mindre enn halvparten av kommunikatørene i det private er organisert. En kommunikatør som KOM24 har snakket med skriver i en e-post til oss at han har vært i kontakt med flere forbund som vedkommende har fått anbefalt fra Kommunikasjonsforeningen. Men vedkommende er ikke fornøyd med svaret som kom.

«Svaret er at ja, man kan selvfølgelig melde seg inn, men du utgjør bare en minoritet av medlemsmassen og det er ikke deres kjerneområde. Det er med andre ord litt det samme som en journalist melder seg inn i Handel og Kontor, fordi de også jobber på kontor.»

Men hva gjør de ulike forbundene for å rekruttere og organisere kommunikatører som savner både et faglig forum, men og en fagforening de kan føle seg hjemme i?

Svært lite, viser det seg.

– Mulighet at vi tar kontakt

– Vi har landsforeninger i Handel og Kontor. Tidligere har vi tatt til oss foreninger innen for eksempel luftfarten eller Vinmonopolet. Det er en mulighet at vi tar kontakt for å se hvordan vi kan rigge et tilbud for kommunikasjonsfolk som gjør at de føler de får en fagforening og føler de er ivaretatt, sier andre nestleder i Handel og Kontor, Lena Reitan, til KOM24.

Hun sier at kommunikasjonsbransjen er et område som de vil bli større i.

– Det med hvordan bli større innenfor visse områder er noe som er aktuelt for oss hele tiden, sier hun.

Handel og Kontor har 78 000 medlemmer og Reitan mener at det er en styrke i seg selv at de organiserer bredt og ikke bare enkeltgrupper på en arbeidsplass.

– Er dette noe dere jobber konkret med?

– Ja, vi har et bransjeråd som ivaretar det faglige samholdet. Samtidig er det viktig å huske at et medlemskap i en fagforening handler som samhold og sikkerhet på arbeidsplassen, sier hun.

Tall fra Kommunikasjonsforeningen viser at de tre største fagforbundene for kommunikatører i Norge er Samfunnsviterne, Norsk Tjenestemannslag og Forskerforbundet.

Heller ikke i YS har de konkrete planer for folk fra kommunikasjonsbransjen. I YS er det Parat som er oppsamlingsforbundet for alle som ikke har en naturlig plass i et av de andre forbundene.

– Om de melder seg inn her vil de få all mulig individuell hjelp på linje med andre. De kan for eksempel ringe direkte til advokat og få bistand. Men det er ikke en egen gruppe for de, sier leder for Parats kommunikasjonsavdeling, Trygve Bergsland, til KOM24.

Parat har rundt 40 000 medlemmer.

Bergsland sier at det er mulig å få til en egen gruppe for folk fra kommunikasjonsbransjen, men at det vil kreve initiativ fra ildsjeler.

– Litt kunstig

Trygve Bergsland i Parat mener det må komme et initiativ fra kommunikasjonsmedarbeidere selv som vil ha en fagforening.
Trygve Bergsland i Parat mener det må komme et initiativ fra kommunikasjonsmedarbeidere selv som vil ha en fagforening.

- Uten noen ildsjeler og noen som kan faget og yrket og forstår behovet blir det litt kunstig å gjøre det. Så initiativet bør komme fra de som kjenner på problemet, så må de få all mulig oppbacking utover det. Det kan vi gi de, sier han.

Kommunikasjonsmedarbeidere har vært utestengt fra Norsk journalistlag siden 1997. Men med endrede arbeidsoppgaver og synkende medlemstall var det i fjor høst oppe en debatt i journalistenes fagforening om en skal slippe andre yrkesgrupper, som kommunikatører, inn i varmen.

Men på landsmøtet i mars kommer ikke det til å skje, bekrefter Dag Idar Tryggestad som er nestleder i dag og kandidat til å ta over ledervervet.

– Det er delte meninger i organisasjonen om hvem som skal være medlem. I neste periode skal vi gjennom en større strategisk diskusjon for NJ. Da vil spørsmålet om hvem som eventuelt skal være medlem komme opp på nytt, sier han.

– Ikke sterke signal fra organisasjonen

Nestleder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag sier det vil bli et tema de neste to årene om kommunikatører skal få bli medlem av organisasjonen.
Nestleder Dag Idar Tryggestad i Norsk Journalistlag sier det vil bli et tema de neste to årene om kommunikatører skal få bli medlem av organisasjonen.

En viktig historisk begrunnelse for at kommunikasjonsmedarbeidere ikke får være medlemmer har vært at deres arbeidsoppgaver ikke er forenlig med det de i redaktørstyrte journalistiske medier som jobber med fri informasjonsbehandling driver med.

I Danmark slo journalister og kommunikatører seg sammen til en fagforening i 2014.

- Vi har sagt at fra Landsstyret og politisk side er dette ikke er tiden for å ta opp et sånt spørsmål. Men i neste periode må vi også debattere dette, sier Tryggestad, før han legger til;

– Men ut fra organisasjonsdebatten om å slippe til nye yrkesgrupper, kom det ikke sterke signal om å åpne døren igjen for kommunikasjonsmedarbeidere, sier han.

Powered by Labrador CMS