Nå er EU-politikerene enige om en rekke nye krav for både søkemotorer og sosiale medier. Det vil få konsekvenser for deg.
Nå er EU-politikerene enige om en rekke nye krav for både søkemotorer og sosiale medier. Det vil få konsekvenser for deg.

EU er enige om å stramme inn reglene for Google og Facebook - Dette betyr det for deg

EU-politikerne er enige om innholdet i Digital Services Act.

Publisert Sist oppdatert

Natt til lørdag ble EU-politikerne enige om hovedtrekkene i Digital Services Act (DSA), en samling reguleringer rettet mot teknologiplattformene.

- DSA vil sikre at det forblir trygt å være på internett, ivareta ytringsfriheten og mulighetene for digitale virksomheter. Den vil underbygge prinsippet om at det som er ulovlig offline, også skal være ulovlig online, sier Europakommisjonens president Ursula von der Leyen i en pressemelding.

Enigheten om DSA har skjedd på rekordtid, og kommer en måned etter EU-politikerne ble enige om Digital Markets Act (DMA), en tilsvarende regulering av digitale markedsplasser.

Hvem gjelder DSA for?

DSA retter seg mot en rekke ulike typer plattformer på internett, fra tekniske tjenestetilbydere (ISPer), domeneregistrarer og tilbydere av webhoteller og skytjenester, til markedsplasser, store søkemotorer og sosiale medier.

DSA stiller ekstra strenge krav til det de definerer som veldig store søkemotorer og plattformer, det vil si de som har mer enn 45 millioner aktive månedlige brukere i EU.

Det EU-politikerne ble enige om i natt er hovedtrekkene i DSA. Nå skal juristene utforme detaljene, før de endelige reguleringene kan vedtas formelt. Det er forventet at den vil tre i kraft 1. januar 2024.

Hva inneholder DSA?

DSA inneholder reguleringer på flere ulike områder. De fleste gjelder for alle plattformer, mens noen gjelder kun for de største. Blant reguleringene som gjelder for alle plattformer er:

  • Forbud mot «dark patterns», det vil si designmønster som lurer brukere til å gjøre valg mot sin vilje. Det vanligste eksemplet på «dark patterns» er knappene på cookie-popups, hvor knappen med «Godta alle» er stor og synlig, mens knappen med «Avvis alle» er vanskeligere å finne.

  • Sporbarhet og varslingsrutiner på markedsplasser, som gjør det enklere å varsle om og forfølge tilbydere av ulovlige produkter, tjenester og annet ulovlig innhold.

  • Åpenhet om moderering av innhold, og mulighet til å klage på beslutninger. DSA spesifiserer ikke hva som er ulovlig innhold. Det vil være opp til de enkelte landene.

  • Forbud mot målretting av reklame mot mindreårige, og forbud mot målretting basert på sensitive opplysninger, som etnisitet, religion og legning.

De aller største plattformene må i tillegg forholde seg til egne krav:

  • Åpenhet om hvordan algoritmer velger innhold og produkter som vises til brukerne.

  • Tilby brukerne en mulighet for å skru av algoritmene. For de sosiale mediene vil det i praksis være en plikt til å tilby en omvendt kronologisk nyhetsstrøm.

  • Gi godkjente forskere tilgang til nøkkeldata, så de kan analysere og etterprøve plattformenes håndtering av risiko.

  • Gjennomføre en årlig revisjon, utført av uavhengige revisorer, av plattformenes håndtering av systematisk risiko knyttet til ulovlig innhold, brukernes grunnleggende rettigheter, demokratiske prosesser, samfunnssikkerhet, vold, unge og mental helse.

  • Ha mekanismer på plass som sikrer umiddelbar respons på krisesituasjoner, slik som krigen i Ukraina.

DSA definerer videre at det er EU sentralt som skal ha ansvaret for oppfølgingen av veldig store plattformer. Øvrig oppfølging vil skje i de enkelte landene lokalt.

Brudd på DSA vil kunne straffer med bøter på inntil 6 prosent av omsetningen til det aktuelle selskapet.

Powered by Labrador CMS