Byråets utviklere jobber fra ukrainske bomberom

– Putin har bombet byen vår med klaseammunisjon. Mine tre barn og foreldre bor i kjelleren, skriver en av Journey Groups utviklere i en e-post til CEO Erling Løken Andersen.

«Pavel» bor og jobber som utvikler i Kharkiv, Ukrainas nest største by. Og siden russiske styrker invaderte landet torsdag 24. februar, har han og Journey Groups totalt sju utviklere bodd og jobbet fra bomberom i byen.

– Putin er ond. Han er som Hitler. Vi jobber uten lys og vann og tidvis uten strøm og internett, forteller han videre i e-posten.

Fienden er overalt

Natt til søndag 28. februar regnet klasebombene over byen. En type ammunisjon som 123 stater i 2021 har forbydd bruk, produksjon, handel og lagring av.

– Byen ligger i ruiner. Og fienden er overalt. Hver dag er det nye bombinger og sivile blir drept.

I Norge sitter Erling Løken Andersen, han og ledelsen i digitalbyrået kommuniserer daglig med de ukrainske kollegene.

– Det er helt grusomt og man føler seg så utrolig hjelpeløs, forteller han til KOM24.

Løken Andersen har vært i Ukraina og Kharkiv ved fem tidligere anledninger. Første gang i 2011, sist for tre år siden.

– Jeg har vært der flere ganger, og det er forferdelig å se de stedene jeg kjenner så godt totalt ødelagt. Det er ikke engang mulig å forestille seg hva de går gjennom nå.

Ingen livstegn på tre døgn

Journey Group har gjentatte ganger tilbudt seg å hente utviklerne og deres familier til Norge.

– Vi forsøker å hjelpe så godt vi kan. Vi har tilbudt å fly dem inn til Norge og leie leiligheter for familiene her, men alle har takket nei. De ønsker å bli værende for å kjempe. Og de nekter å la arbeidet ligge. Mens bombene regner i byen, jobber de fortsatt som «normalt» med prosjektene sine. Det er en helt absurd situasjon.

Torsdagen for snart tre uker siden da invasjonen begynte, tok det tre døgn før Løken Andersen og byrået fikk kontakt med kolleger sine.

– Dette er kolleger vi snakker med nesten daglig, og det er klart vi ble utrolig bekymret når vi ikke fikk noen livstegn fra dem. Først tre døgn senere fikk vi korte meldinger om at de var i live.

Journey Group har sju ukrainske utviklere, fordelt på to team, som alle har søkt tilflukt i bomberom.

Pavel har fått tilbake strømmen og jobber fra mobilt internett. Hans kollega «Nick» har vært uten strøm i ti dager.

– Likevel jobber de, og leverer helt perfekt arbeid. Det er selvfølgelig ikke prioriteringene våre nå, men de ønsker å fortsette. Alle utviklerne bidrar også med humanitært arbeid og støtte til det ukrainske militæret med å levere nødvendige forsyninger som mat og vann.

– Denne kampen skal vi vinne

Så langt har byrået sendt 100,000 kroner, men det er store utfordringer med å få pengene fram.

– Det er ulike bankrestriksjoner, og vi sliter med å få sendt over midler til dem. Men det er klart at vi ønsker å gjøre alt i vår makt for at de skal ha nødvendig utstyr og det de trenger i en helt ufattelig trist og vanskelig situasjon.

Han forteller at det ukrainske teamet fortsatt viser stor tapperhet.

– De er forbannet, men ikke redde slik jeg tolker dem. Og det er derfor de velger å bli, fordi de ønsker å kjempe videre. Det vanskeligste for dem er å forstå er hvordan noen våger å invadere landet deres og påføre en umenneskelig lidelse.

I den siste e-posten skriver Pavel:

– Vi kjemper videre. Putin hadde neppe forventet denne motstanden fra det ukrainske folk. Denne kampen skal vi vinne, og vi skal bygge opp landet vårt enda finere enn det var før vi ble invadert.

Flere jobber for å få ukrainere til Norge. Konstantin forsøker å nå ut til de som vil hjelpe