Disse norske kampanjene havnet på reklamesvarteliste
Over 30 norske reklamekampanjer er publisert på en internasjonal nettside som jakter på idekopiering.
Publisert
Sist oppdatert
I over 25 år har han jaktet på reklame som ligner for mye, og fortsatt skjuler han identiteten sin bak navnet Joe La Pompe. På bloggen sin publiserer han «tvillingannonser»: kampanjer fra ulike land som ser ut som kopier av hverandre.
Nå viser det seg at over 30 norske jobber er omtalt på siden – noen som originaler som er kopiert av andre, andre som mistenkte kopier av jobber gjort i andre land.
Knowit, Dinamo, Nord DDB, Publicis Kitchen, TRY og Siste Skrik er blant dem som trekkes frem.
Dette er hva de sier.
Se oversikt over hvilke norske byråer som skal ha kopiert eller blitt kopiert nederst i saken.
Knowit: – Det ville vært pinlig
Hos Knowit Experience trekkes en Avinor-kampanje fra 2024 fram som mistenkelig lik en indisk annonse laget fire år tidligere.
Petter Andersen, kreativ leder, kjenner til nettstedet bak beskyldningene, men stiller spørsmål ved hva det egentlig går an å forvente.
– Vi gjorde søk, sjekket ideen, men fant ingenting som lignet. At det så viser seg å finnes en nesten identisk kampanje fra India i 2020 – det er veldig vanskelig å plukke opp.
Han har selv sittet i utallige reklamejuryer, og sier dette er et velkjent dilemma.
– Man må være forsiktig med å bruke ord som «plagiat». Det betyr at du bevisst kopierer for egen vinning, og det tror jeg skjer veldig sjelden i bransjen. Dette handler stort sett om tilfeldigheter, ikke tyveri.
Andersen mener ønsket om originalitet er dypt forankret i reklamefaget.
– Jeg kan garantere at vi aldri lager noe med hensikt om å etterligne. Det ville vært pinlig. Jeg kjenner ingen kreative ledere som bevisst ville gjort noe slikt.
Han peker på at utfordringen er reell, særlig når stadig flere kampanjer publiseres i nye kanaler, og ideer lett spres globalt.
– Det er rett og slett umulig å ha full oversikt over hva som er gjort før, spesielt når det er laget på andre siden av verden.
Nord DDB: – Juster det moralske passet
Nord DDB Oslo er omtalt i fire tilfeller på nettsiden: to der byrået skal ha blitt kopiert av andre, og to der deres kampanjer skal ha lignet på eldre jobber.
En Hard Rock Café-kampanje fra 2006, hvor et foster i mors mage viser «rock’n’roll»-tegnet, skal i ettertid ha blitt gjenskapt av et canadisk byrå.
Også en reklame for Stena Line, hvor barn fremstilles som store og foreldre som små, skal ha vært brukt senere i kampanjer både i India og USA.
I tillegg omtales en Hydro-kampanje fra 2007, hvor en bil utstyres med en sveiv som gjør at den fremstår som et leketøy – et grep som også dukket opp i en britisk kampanje sju år tidligere.
Den siste saken gjelder en annonse for Nobels Fredssenter og Telenor, hvor en tang klipper piggtråd og er til forveksling lik en Amnesty-kampanje lansert i Ungarn to år før.
De kreative lederne Pia Ølstad og Linus Hjellström skriver til KOM24 at dette først og fremst er gamle eksempler, og at det ikke føles spesielt relevant å diskutere dem i dag.
– Det vi kan si, er at det var mye vanskeligere å finne ut om ideen du har kommet opp med var lik en eksisterende jobb fra et annet land i 2005, enn det er nå i 2025.
I dag er originalitetssjekk en del av prosessen internt i byrået med tilgang til eget KI-verktøy i DDB-systemet som er trent på å gjøre nettopp dette.
– Vi tror jo ikke at det er mange norske byråer som velger å selge inn ideer de vet har blitt gjort før, men basert på jobber som har kommet ut de siste par årene kan det virke som om flere bør skjerpe rutinene sine for å sjekke originaliteten på ideer.
Det gjelder ikke bare reklamebyråer, mener de, men også produksjonsmiljøer og ikke minst inhouse-byråene.
Og et lite moralsk spark til slutt:
– Vi må kunne forvente at man holder seg oppdatert. Og minstekravet da er jo at man har koll på den norske bransjen og jobbene som kommer ut her. Eventuelt må man ta en justering av det moralske passet sitt og skaffe seg et påfyll av yrkesstolthet.
Dinamo: – Store mørketall
Dinamo er omtalt i tre tilfeller på nettstedet.
I ett av dem, en kampanje for Nicotinell fra 2004, krediteres byrået som originalskaperen, med en nesten identisk versjon lansert i USA tre år senere.
De to øvrige tilfellene går i motsatt retning: En reklamefilm for Kortfilmfestivalen fra 2024 sammenlignes med eldre jobber fra Tyskland, Italia og India.
Og i en bilbeltekampanje laget for Statens vegvesen i 2003, beskyldes Dinamo for å ha laget en løsning som ligner på en belgisk kampanje fra 2000 – en jobb som fortsatt står seg mer enn 20 år senere.
Kreativ leder Eirik Stensrud mener det mest oppsiktsvekkende ikke er likhetene, men at det ikke finnes flere:
– Dette er jo først og fremst veldig gode nyheter! Jeg tror de færreste kreatører bevisst kopierer jobber som har blitt laget før, jeg kjenner faktisk ingen.
Han mener det store bildet taler til bransjens fordel, og forsøker seg på et regnestykke:
– Jeg vet ikke hvor mange byråer det finnes i Norge, men ifølge ChatGPT er det 80 byråmedlemmer i Kreativt Forum.
– La oss si at alle er reklamebyråer og at hver av dem har 100 brifer i året. Om vi regner fra år 2000, blir det roughly 200.000 ideer. Og dette er 200.000 ideer hvor type kunde eller problemstilling i mange tilfeller er tilsvarende i andre land.
Han tror det finnes store mørketall og heier på arbeidet Joe La Pompe gjør:
– At det bare finnes 30 ideer inne på nettsiden er jo veldig bra, nesten for godt til å være sant? Her må det finnes store mørketall! Jeg oppfordrer Joe til å fortsette arbeidet.
Publicis Kitchen: – Man forsøker
Kitchen er omtalt i to tilfeller. I det ene hevdes det at deres kampanje for Ruter fra 2008, hvor en ny buss presenteres som en pappeske, er nær identisk med en fransk kampanje laget fire år tidligere.
I det andre tilfeller anerkjennes Kitchen som originalskaperen av en annonse for BMW M6 fra 2005, hvor bilen er illustrert med tydelig muskelstruktur.
Ifølge nettstedet skal ideen ha blitt kopiert to år senere i en australsk kampanje for Suzuki.
Byråleder Odd Rune Farsund sier til KOM24 at begge sakene stammer fra en annen tid.
– Eksemplene du refererer til hvor Kitchen har laget noe, og et byrå i utlandet senere laget noe som ligner, og omvendt, er 20 år gamle, så litt vanskelig for meg å kommentere dem.
Likevel mener han diskusjonen er relevant, fordi jakten på originalitet fortsatt står sentralt i bransjen, men mener også at premisset blir feil dersom man i ethvert tilfelle setter likhetstegn mellom «plagiat» og «idélikhet», noe som setter kreatørstanden i et ufortjent dårlig lys.
– Alle kreatører ønsker å skape noe originalt, og man forsøker så langt det går å sjekke at det faktisk er det.
Men det er lettere sagt enn gjort, understreker han, og viser til utfordringen La Pompe selv peker på:
– Selv om nesten alt finnes på nettet, så er det «å sjekke tidligere arbeid som å lete etter en nål i en høystakk».
TRY: – Det er bare flaut
Fire norske TRY-jobber er omtalt på nettsiden: to av dem som mulige inspirasjonskilder for andre, og to som skal ligne på eldre jobber fra utlandet.
I den ene hevdes det at det amerikanske byrået Grey har kopiert en radioreklame TRY laget for Krisesentersekretariatet i 2010. Den norske kampanjen vant gull i Cannes, og La Pompe omtaler Super Bowl-spotten som kom fem år senere som et «nullbudsjett-plagiat».
En reklame for Norvegia Mini fra samme år, hvor en gigantisk ostelok ruller inn på perrongen, sammenlignes med en spansk Babybel-kampanje publisert fem år tidligere.
Også en film for Jarlsberg fra 2015 trekkes fram. Ifølge nettstedet bruker den samme fortellerstruktur og tone som en fransk papirannonse fra Double A året før.
I det fjerde tilfellet gjelder det en reklamefilm for DNB fra 2011 som skal ha blitt gjenskapt nesten scene for scene av et fransk advokatfirma fem år senere.
Kreativ leder Egil Pay i TRY sier til KOM24 at han kjenner godt til Joelapompe.net, men ble litt overrasket over at siden fortsatt er aktiv.
– Noe som vi tenker bare er bra, det bidrar til å øke bevisstheten rundt, og viktigheten av, originalitet.
Samtidig mener han nettstedet bør tas med en klype salt:
– Joelapompe.net har alltid vært en litt gerilja-aktig side, der informasjonen ikke alltid er helt presis. Men diskusjonen rundt originalitet er viktig. Det er jo det faget vårt handler om, å skape noe som ikke fantes fra før.
Pay deler La Pompes syn på at de fleste likheter i reklamebransjen ikke skyldes juks, men tilfeldigheter.
– Det er den verste følelsen som finnes, og jeg tror alle kreatører har opplevd det en eller annen gang: At du blir gjort oppmerksom på en kampanje fra Peru i 2012 som ligner på den kampanjen du akkurat har laget. Det er dødskjipt, men det er uunngåelig at det skjer fra tid til annen.
Briefene er ofte ganske like over hele verden, og kreative hoder har noen ganger en tendens til å tenke i de samme banene, understeker han.
– Jeg opplever at de aller fleste i norsk og internasjonal reklamebransje virkelig setter sin ære i å ikke kopiere noe som helst, det er bare flaut.
Men, legger han til, noen ganger skjer det likevel:
– At byrå eller kunde har vært klar over likhetene på forhånd, noe vi har sett et par uheldige eksempler på i det siste her hjemme.
I TRY forsøker de å ta grep før det skjer, forteller han.
– Stadig vekk har vi diskusjoner om en idé ligner for mye på noe annet. Og gjør den det, tenker vi videre, eller justerer den, slik at eventuelle likheter fjernes. Men det er klin umulig å være 100 % original, akkurat som i kunst- og kulturverden for øvrig, det finnes referanser i alt, bevisst eller ubevisst.
Siste Skrik: – Helt opplagt idé
Hos Siste Skrik trekkes en kampanje fra 2003 for Master Painter fram som en mulig kopi av flere nesten identiske kampanjer laget året før: i Danmark, Den dominikanske republikk og senere også Nederland.
Daglig leder Elizabeth Hartmann avviser beskyldningene og mener ideen er så selvsagt at det ville vært merkelig om ikke flere hadde tenkt den samme tanken.
– Dette er en helt opplagt idé. Vi snakker tross alt om malermestere som er stolte av jobben sin – og «å se maling tørke» er jo et uttrykk alle kjenner. Akkurat det er jo selve poenget i kampanjen.
Hartmann, som selv var konsulent på jobben, sier byrået aldri har kopiert, og tar sterkt avstand fra det.
– Det er ikke derfor vi jobber i reklamebransjen. Og jeg føler meg ikke truffet i det hele tatt av denne påstanden. Det morsomme her er jo at mange tydeligvis har tenkt det samme og omtrent på samme tid.
Hun mener det er riktig og viktig å sette søkelys på kopiering, men mener eksempelet her bommer.
– Det er mye verre når man ser likhet i veldig spesifikke konsepter – da skjønner jeg at man kan begynne å lure. Men her? Nei. Dette er en enkel, universell idé, og da skjer det iblant at flere kloke hoder lander på det samme.
Siste Skrik gjør grundige søk i alle merkevare- og designprosjekter, men hun peker på at det er langt vanskeligere å undersøke om en idé ligner noe som er gjort før.
– Vi jobber ofte med patentering og bruker gode søkemotorer, men når det gjelder ideer er det ikke så lett. Det finnes jo ikke noe «idéregister». Hvor søren skal man egentlig søke?
