Karianne Nygård og Hege Paulsen Bråtner fortalte om Lånekassens KoKo ide.
Karianne Nygård og Hege Paulsen Bråtner fortalte om Lånekassens KoKo ide.

Lånekassens kommunikasjonsavdeling: – Nå skjønner flere hva vi gjør på og hva vi kan bidra med

Fortalte om den KoKo ideen som gjorde at de har lyktes.

Publisert Sist oppdatert

I lengre tid hadde Lånekassen et problem. De søkte etter folk, men fikk ikke søkere på en del stillinger.

Særlig innen IT hadde de en utfordring. I løpet av noen år hadde de lyst ut 17 ledige stillinger, men en tredjeldel av disse ble ikke besatt.

– Klarte ikke å skille oss ut

– Kommunikasjonsmessig var det vanskelige stillinger å jobbe med. Vi klarte ikke å skille oss ut i konkurranse med Skatteetaten og NAV. I tillegg fikk ikke kommunikasjonsstaben stillingene før rett før de skulle ut og vi klarte ikke å tilføre så mye verdi, sier Hege Paulsen Bråtner, senior kommunikasjonsrådgiver i Lånekassen.

Sammen med Karianne Nygård var hun torsdag på Kommunikasjonsforeningens arrangement Høstseminaret og fortalte om hvordan deres lille avdeling med fire ansatte klarte å lykkes.

Og årsaken er KoKo.

Kompetanse trumfer kontor.

Man hadde kommet opp med ideen om at det betydde ikke noe om hvor du bodde for å kunne jobbe med IT i Lånekassen.

Vi bryr oss ikke

På det daværende tidspunkt var det noe ganske nytt i staten, og det måtte kjempes litt for å få det gjennom internt. Blant annet på grunn av mottoet: «Vi bryr oss ikke (om hvor du bor i landet)»

– Men når vi fikk forklart internt hva man ikke bryr seg om, så ble det til at mange tok det til seg internt, forklarer Bråner.

De hadde flere dilemmaer, blant annet hvordan de skulle klare å utforme annonsen slik at de klarte å tiltrekke seg søkere både fra byene og fra distriktene. De begynte å bruke enderim i tekstene, noe som etter hvert skapte et stort engasjement i Lånekassen.

– I ukene før vi skulle på lufta måtte alt legges til side, forteller hun.

Kommunikasjonsavdelingen var nå, i motsetning til tidligere, involvert når utlysingstekstene ble utformet, for å sikre at konseptet gikk igjen der. Når kampanjen skulle lanseres hadde de 200 000 kroner til annonsering, ellers var det bare egne kanaler som skulle brukes.

Alt dette skjedde mens landet fortsatt var i lockdown.

– Vi hadde en poste-plan for Linkedin og vi sendte IT-direktøren vår ut på selfieoppdrag, sier hun.

En mandag i mai gikk de live. Kampanjen ble gjort live fra Asker, Linkedin ble styrt fra Oppsal og IT-direktøren var i Trondheim.

Og kampanjen ble lagt merke til.

Media kastet seg raskt på. NRK lagde nettsak som lå høyt oppe i flere dager, de lagde radiosak der programlederen leste opp nesten hele annonsen. KODE24 og Digi.no omtalte kampanjen og daværende distrikts- og digitaliseringsminister, Linda Hofstad Helleland omtalte kampanjen i sosiale medier.

Ble mye mer synlige internt

– Vi hadde regnet med litt oppmerksomhet om dette, men ikke at det skulle være så mye, sier Karianne Nygård.

Men oppmerksomhet er vel og bra, hvordan ble søkingen, lurer du kanskje på?

– Vi fikk dobbelt så mange søkere som vi vanligvis får. De kom fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Halvparten bodde utenfor de store byene, forteller Nygård.

De gjorde en undersøkelse blant søkerne og halvparten sa de ikke ville søkt om det ikke var mulig å jobbe hjemmekontor. En tredjedel av søkerne var ikke på jobbjakt i utgangspunktet, men søkte for de likte annonsen.

– Vi klarte å ansette i fire av seks stillinger, noe som er veldig bra, mener hun.

En annen positiv bivirkning av denne kampanjen er at kommunikasjonsavdelingen i Lånekassen er blitt mye mer synlige internt, etter dette.

– Flere har skjønt hva vi kommunikasjonsfolk gjør på og hva vi kan bidra med. Vi har og fått et sterkere samarbeid med HR og IT, forteller Nygård.

Nylig bestemte Lånekassen seg for å ta en ny runde med det samme konseptet. Nå jakter de sju nye medarbeidere.

– Noen innsalg er lettere enn andre, jeg hadde knapt trykt på send-knappen før NRK var på tråden. Det samme med lokalaviser, forteller Bråtner, som sier at det viser at de har truffet en nerve.

– Vi hadde en god idé og rimelig flaks med timingen, sier hun.

De to har oppsummert hva som må til for å kunne gjøre slike stunt.

– Du må få til et felles engasjement med alle som er involvert, du må prioritere knallhardt, alt annet må vike i en liten periode og man må være gæren og ta en sjanse.

Powered by Labrador CMS