Frå 1. juli skal reklamen merkast dersom ein kroppsfasong, kroppsstorleik eller hud er retusjert eller manipulert.

Medietilsynet ber om tydeleg merking av retusjert reklame

– Tydeleg merking er ein føresetnad for at barn og unge skal kunne vurdere innhaldet på ein kritisk måte.

Publisert

Det seier Hanne Nistad Sekkelsten, direktør for juridisk og regulatorisk avdeling i Medietilsynet.

Tal frå Medietilsynet viser at ungdom blir utsette for store mengder reklame som kan føre til kroppspress. Omkring halvparten av norske 13–18-åringar har fått reklame i sosiale medium for produkt som skal sørge for vekttap eller gi større musklar, ifølge Barn og medier 2020.

Reklame retta mot unge på nettet og i sosiale medium

  • 61 prosent av 13–18-åringane og 28 prosent av 9–12-åringane har fått reklame for produkt for å gå ned i vekt.
  • 50 prosent av 13–18-åringane og 26 prosent av 9–12-åringane har fått reklame for produkt som skal gi større musklar.
  • Over ein tredel av 13–18-åringane har fått reklame for kosmetiske behandlingar (37 prosent) og solarium (33 prosent).
  • 20 prosent av 13–18-åringane har fått reklame for plastisk kirurgi.

I fjor vedtok regjeringa ei lovendring i marknadsføringslova som gjer at retusjert reklame må merkast. Reklamen skal merkast dersom ein kroppsfasong, kroppsstorleik eller hud er retusjert eller manipulert. Medietilsynet har gitt innspel til Barne- og familiedepartementet i ei høyring om korleis den retusjerte reklamen bør merkast. Dei nye krava til merking skal etter planen takast i bruk frå 1. juli i år.

– Vi meiner merkinga skal vere tydeleg, ho skal vare lenge nok til at barn og unge får den med seg, og det skal ikkje vere i tvil om kva merkinga betyr. Kravet om å merke retusjert reklame kan bidra til å redusere kroppspresset som barn og unge er utsette for, og styrke den kritiske medieforståinga til barna, seier Sekkelsten i ei pressemelding.

Powered by Labrador CMS