Hadia Tajik gikk av som statsråd, og noen dager senere trakk hun seg også som nestleder i Arbeiderpartiet.

MENINGER:

Hadde Hadia Tajik trengt å gå av om hun hadde hatt en annen retorikk? Jeg tror kanskje ikke det.

«Saken har mange sider, men det jeg synes er aller mest interessant er hvordan statsråden har ordlagt seg.», skriver Ida Nicoline Glosimot.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Denne teksten ble først publisert på Glosimots LinkedIn-profil, og er gjengitt med tillatelse.

Byebye Hadia Tajik, nå gleder jeg meg til å få en arbeidsminister som ikke har snyltet på skatten.

Om det var bevisst eller ubevisst, tipper jeg NAV-ofrene bryr seg greit lite. De dro ikke ulovlig til Granca med overlegg, de heller.

Bruker bevisst milde ord

Saken har mange sider, men det jeg synes er aller mest interessant er hvordan statsråden har ordlagt seg. Ordene og formuleringene hennes har skapt et narrativ som faller på sin egen urimelighet. Hadde hun trengt å gå av hvis hun hadde hatt en annen retorikk fra starten av? Jeg tror kanskje ikke det.

For hva sier det egentlig om virkelighetsoppfatningen til en statsråd, når hun understreker at hun frivillig skal betale inn skatt til «den frivillige merbetalingsordningen»?

(Merbetalingsordning. Et ord jeg måtte google, og her var gode søkeord dyre. Da jeg til slutt fant fram til det Skatteetaten kaller det, viser det seg at det heter «frivillig retting» eller «skatteamnesti». Denne rettingen har imidlertid en frist på tre år, etter det er saken foreldet. Tajiks sak går mange år tilbake i tid (jeg gidder faktisk ikke tidfeste når saken er fra, for det burde alle vite by now). Derfor må Tajik nå gå gjennom det som heter «frivillig merbetaling», etablert i 2017. Denne ordningen omfavner imidlertid også de som «bare har lyst til å skatte mer».)

Alt dette vet selvsagt jurist Hadia Tajik svært godt, men hun velger bevisst å bruke de mildere ordene – med trykk på frivillig. Implisitt: Jeg tar en for laget.

Jeg stusser også over at hun insisterer på at saken handler om at hun har «opptrådt uryddig». Hun har faktisk mottatt en skattefri pendlerbolig på urettmessig grunnlag. Du kan kalle det hva det vil, men det er skattesvindel.

Det er synd for Tajik, som den svært dyktige politikeren hun er, at hun ikke klarer å kalle en spade for en spade. Til og med Ropstad gjorde det. Kanskje kan det faktisk hjelpe å ha Gud i ryggen noen ganger – til slutt er du faktisk bare nødt til å være ærlig.

Ikke opp til Tajik

Videre: Hun innleder sin egen pressekonferansen der hun skal gå av med å si at «en feil jeg gjorde for 15 år siden skygger over den jobben jeg gjør i Regjeringen i dag» – før hun setter av et par minutter til å skryte av hva hun har oppnådd.

Ok?

Hva skjedde med tid og sted? Er det ingen kommunikasjonsrådgivere på jobb her? Når en statsråd skal melde at hun går av, er vi ca. 0 prosent interessert i å høre en politisk tale om hvor viktig det er «å ha et godt forhold til partene i arbeidslivet». Vi er derimot ca. 100 prosent interessert i en minister som går rett på sak og troverdig erkjenner at hun har gjort feil.

Statsråden er veldig nøye på å understreke at feilen skjedde «for 15 år siden» og at hun tross alt bare var 23 år gammel. I mine ører er det et stikk til alle oss andre – «hvorfor bry seg når det er så lenge siden?». Det er ikke opp til Tajik å bestemme hvordan vi stiller oss til saken. Som arbeidsminister, herunder øverste leder for NAV, viser hun en total mangel på både ydmykhet og vilje til å forstå situasjonens alvor.

Fy faen så frekt

Er hun så flau at angrep er det beste forsvar, jeg vet ikke, men det er tydelig at hun er motivert for å jobbe for å få tilbake tilliten og fortsette sitt politiske arbeid.

Det kunne hun fint ha kommunisert i tillegg til å beklage ordentlig. De to interessene spenner ikke bein på hverandre – snarere tvert imot.

Dessverre avslører denne saken, sammen med de 58405435 andre skandalene, hvordan politikerne ser på seg selv i verden. Bare se på bruken av ordene «lett» og «krav» i dette siste Tajik-sitatet:

«De siste 12 årene har jeg valgt å betale for egen bolig i Oslo, selv om jeg lett kunne gjort krav på pendlerleilighet»

Å fy faen så frekt.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS