Våren 2021 stormet det rundt OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj. Nå er sluttsummen på krisehåndteringen offentlig.
Gorm Kallestad/NTB
Så mange millioner kroner brukte Obos på krisehåndtering etter medlemsopprøret
Krisehåndteringen av medlemsopprøret kostet Obos mange millioner kroner.
Våren og sommeren 2021 kokte det internt i Obos etter at medlemmene ikke likte det de så.
Det organiserte medlemsopprøret startet etter at Obos i mars for første gang solgte en blokk til et utleieselskap. To uker senere rapporterte NRK at familien til boligdirektøren i Obos ble utleieinvestor i det aktuelle prosjektet på Ulven.
En granskingsrapport fra KPMG konkluderer med at den såkalte Ulven-transaksjonen harmonerer med Obos' vedtekter og tilhørende regelverk, at salgsprisen er markedspris og ble profesjonelt satt.
Bistå med trykket
Denne uken ble årets generalforsamling avholdt og der kom det fram at krisehåndteringen har kostet Obos hele tolv millioner kroner.
KPMGs granskning av salget av utleieboliger på Ulven kostet seks millioner kroner, bistand fra PR-byrået Kruse Larsen kostet 2,3 millioner kroner, honorarer til medlemmer av det såkalte Demokratiutvalget, nedsatt etter generalforsamlingen i 2021 for å komme med forslag til demokratiseringstiltak hadde en kostnad på 2,7 millioner kroner og andre eksterne kostnader var på èn million kroner.
Totalt brukte de da tolv millioner kroner. Alle tallene er eksklusiv merverdiavgift.
– Generelt så var det en periode med mye medieoppmerksomhet og engasjement fra medlemmene. Kruse Larsen ble hyra inn for å bistå i det trykket man sto i der, sier kommunikasjonsdirektør i Obos, Thomas Skjennald, til KOM24.
Han bekrefter tallene overfor oss, men er ikke enig i at det er rett å si at alle de tolv millionene gikk til krisehåndtering.
– Men det er klart at deler av dette er avledet av den økte oppmerksomheten og fjorårets generalforsamling, sier han.
Skjennald sier at Kruse Larsens tjenester besto blant annet av rådgivning og hjelp til mediehåndtering underveis i fjor samt noe litt mer langsiktig jobbing i etterkant av fjorårets generfelaforsamling knyttet til interne tiltak overfor egne ansatte. De jobbet og mye med kunnskapsheving internt.
– God samarbeidspartner
– Det har vært en jobb som ikke bare har handlet om fjorårets generalforsamling, sier han.
Skjennald kaller Kruse Larsen for en god samarbeidspartner.
– At man bruker budsjettmidler på kommunikasjonshjelp ser jeg på som isolert sett ikke noe spesielt. De fleste store virksomheter har knyttet til seg konsulenter på ulike fagfelt. Jeg ser overhodet ikke noe kontroversielt i dette. Når man jobber med kommunikasjonsbyrå eller konsulenter er det gjerne slik at man kjøper seg ekstra avlastning når det er ekstra trykk. Det er naturlig at vi brukte de litt mer i en periode i fjor enn man ellers ville gjort, sier han.
Men er det naturlig at et selskap som Obos bruker kommunikasjonsbyrå?
– Det er et vel av virksomheter som kjøper kommunikasjonstjenester uavhengig av hvilke problemstillinger man jobber med. Det er mange ulike grunner til å bruke PR-byrå, som mediehåndtering, medietrening. mange tjenester som kjøpes av den typen byrå. Både offentlige og kommunale virksomheter kjøper denne formen for tjenester og jeg ser ikke noe motforestilling mot at Obos bruker kommunikasjonsbyrå, sier han.
Smart å bli sett utenfra
Han bekrefter at de fortsatt har et samarbeid med Kruse Larsen, men at omfanget er langt mindre nå enn det var i en periode i 2021.
Skjennald sier de ikke har fått noen tilbakemeldinger fra medlemmene på bruken av PR-byrå.
Obos selv har en kommunikasjonsavdeling bestående av seks personer som og var involvert i krisehåndteringen.
– Kunne dere håndtert dette helt selv, uten å kjøpe inn tjenester?
– Det var et relativt høyt trykk, da er det smart med noen blikk som kan se deg litt utenfra og å få inn noen gode råd fra eksterne, erfarne rådgivere er alltid smart, sier han.
Han sier at når det er så høyt trykk er avlastning viktig og få litt hjelp til å ta unna oppgaver og jobbe med å ta unna ekstra oppgaver som oppstår.
