Side om side kan man se mye av hva som skiller WHO sine videoer om Covid-19 fra de populære videoene på YouTube.

Folk velger Youtube-videoer om covid-19 foran WHO sine: – Kan bli skummelt

WHO sine videoer om covid-19 ligner rett og slett på klassiske undervisningsvideoer fra 90-tallet, mener Jo Røislien.

Publisert

I starten av pandemien satt matematiker, foredragsholder, skribent, eksekutiv produsent og TV-programleder Jo Røislien og så på pressekonferansene om pandemien. Måten man valgte å formidle viktig helseinformasjon på, synes han ble for dårlig

– Representanter for helsemyndighetene sto bak en talerstol på et podium, foran en ensfarget vegg, og forklarte viktig helsevitenskap om pandemier. Da stilte jeg meg selv spørsmålet: er dette god forskningsformidling? Skjønner folk hva de sier? Det tror jeg egentlig ikke, og fra et vitenskapsformidlings-perspektiv var det dårlig gjennomført, sier Røislien til KOM24.

WHO og YouTube

Derfor startet Jo Røislien og et team forskningsprosjektet COVCOM, hvor de studerer videokommunikasjon under en pandemi: et team bestående av mennesker som kan noe om krisekommunikasjon, om folkehelse og om mediene. I en studie sammenliknet de de 26 videoene norske helsemyndigheter og de 29 videoene Verdens helseorganisasjon (WHO) selv har laget om koronapandemien, med de 27 mest sette koronavideoene på YouTube.

Røislien mener man side om side ser markant forskjell på hvordan WHO sine videoer er og Youtube sine videoer.

– Det vi så var at det var dramatiske forskjeller i seertall. Det blir urettferdig å sammenligne seertall for norske videoer med internasjonale, men vi så at WHO sine videoer gikk mye dårligere enn de mest populære videoene på YouTube. Den mest populære videoen på YouTube om korona har gått bedre enn alle WHO sine videoer om pandemien til sammen.

De fant også markante forskjeller ved videoene til WHO og de norske helsemyndighetene versus videoene på YouTube.

– Det vi så var at videoene til WHO og de norske helsemyndighetene ofte inneholder eksperter som står og snakker foran en ensfarget bakgrunn, og ikke så mye mer enn det. Videoene ligner rett og slett på klassiske undervisningsvideoer fra 90-tallet.

Fungerer dårlig

Røislien forteller at slike videoer kanskje fungerer bra for de som aktivt oppsøker dem, men fungerer ganske dårlig for alle andre.

– Hvis man er på YouTube for å se på videoer, og like gjerne trykker seg inn på en musikkvideo eller en video om hvordan man knyter skolisser baklengs med venstre hånd, så hadde du ikke sett på WHO eller de norske helsemyndighetene sine informasjonsvideoer om covid-19.

Videoene som går bra på YouTube, er de som tar andre og mer kreative grep. En av videoene som gikk bra, er en hvor skaperen visualiserer spredning av virus med maling som lyser i mørke.

– Det er alltid noe fint med eksperimenter der man gjør noe. Der man som seer ikke bare passivt sitter og tar imot informasjon, men på en måte får være med på noe. Andre ting som lykkes veldig godt var for eksempel å bruke kjente personer foran kamera.

Negativt resultat

Enkelt språk er også noe Røislien mener er en viktig del av videoene som gikk bra.

– Skal man nå ut til mange må man kommunisere på en måte som er felles for alle. Man må bruke enkelt språk med enkle metaforer, hvis ikke er løpet kjørt. Vi må anerkjenne at den tiden hvor man setter en ekspert foran kamera og lar dem formidle informasjon er forbi.

At folk bruker YouTube som informasjonskilde når det kommer til ting som en pandemi må man også være klar over at kan få et veldig negativt resultat, mener Røislien.

– Problemet med at videoene til helsemyndighetene ikke velges av folk når de leter informasjon om for eksempel korona, er at noen andre får definere historien. Man mister rett og slett kontrollen over kommunikasjonen. Sannheten er også at en stor andel av videoene om covid-19 på YouTube inneholder feilinformasjon. Da kan det være veldig skummelt om folk velger feil.

– Så vi får bare brette opp ermene og lage bedre og mer kreativ kommunikasjon, slik at vi får folk til å velge den kvalitetssikrede informasjonen, avslutter Røislien.

Powered by Labrador CMS