EU-kommisjonen har foreslått flere nye regler som skal styrke forbrukervernet i det grønne skiftet.
Formålet med forslagene er å sette forbrukere i stand til å ta informerte valg og bidra til et
bærekraftig forbruk.
EU-kommisjonen har foreslått flere nye regler som skal styrke forbrukervernet i det grønne skiftet. Formålet med forslagene er å sette forbrukere i stand til å ta informerte valg og bidra til et bærekraftig forbruk.

MENINGER:

EU strammer grepet: Ønsker slutt på grønnvasking

«Er din virksomhet egentlig klar over når slike påstander kan brukes i markedsføringen på lovlig vis? Og når går markedsføringen over til å bli såkalt grønnvasking, som er ulovlig?», skriver Camilla Grande og Ragnhild Sofie Sand.

Publisert Sist oppdatert

Det grønne skiftet er i vinden, og stadig flere varer og tjenester markedsføres som «miljøvennlige», «bærekraftige» eller «grønne».

Forbrukere ønsker å ta grønne og bærekraftige valg, og virksomheter bruker derfor denne typer miljøpåstander i markedsføringen for å tiltrekke seg forbrukernes oppmerksomhet.

Det konkurreres som aldri før om hvem og hva som er mest bærekraftig, miljøvennlig eller grønt. Virksomheter som selger produkter eller tjenester bruker miljøpåstander som en viktig del av markedsføringen av sine produkter.

Er din virksomhet egentlig klar over når slike påstander kan brukes i markedsføringen på lovlig vis? Og når går markedsføringen over til å bli såkalt grønnvasking, som er ulovlig?

Nå har EU-kommisjonen foreslått innstramminger i regelverket og i Norge har lovgiver allerede skjerpet sanksjonsmulighetene.

Markedsføringsloven regulerer bruken av miljøpåstander i dag

Det finnes ikke egne regler som definerer hva grønnvasking er, det er markedsføringslovens generelle regler som regulerer bruken av miljøpåstander.

Markedsføringsloven stiller krav til at virksomheter må kunne dokumentere påstandene de bruker i markedsføringen. Virksomheter kan derfor ikke omtale produktene sine som miljøvennlige hvis ikke det kan dokumenteres at de faktisk er det.

Det er imidlertid stort sett opp til virksomheten å vurdere om dokumentasjonen er tilstrekkelig.

EU styrker reglene for grønnvasking gjennom flere regelverk

EU-kommisjonen har foreslått flere nye regler som skal styrke forbrukervernet i det grønne skiftet. Formålet med forslagene er å sette forbrukere i stand til å ta informerte valg og bidra til et bærekraftig forbruk.

For virksomhetene som omsetter produkter og som vil bruke miljøpåstander i markedsføringen innebærer dette at det skal stilles strengere krav til bruk av miljøpåstander.

EU-kommisjonen har blant annet foreslått å definere en «miljøpåstand» som enhver fremstilling som indikerer at produktet har en positiv virkning på miljøet, og også enhver fremstilling som indikerer at produktet ikke har innvirkning på miljøet.

Denne definisjonen er svært vid og i praksis vil den omfatte enhver form for markedsføring knyttet til produktets miljøvennlighet, for eksempel at produktet er «klimavennlig», «bærekraftig», «energieffektivt», «økologisk» eller «bionedbrytbart».

For å benytte denne typen påstander, foreslår kommisjonen at påstandene må kunne underbygges med «anerkjente fremragende miljøprestasjoner som er relevante for påstanden». Svanemerket og EU Ecolabel anses som slike anerkjente miljøprestasjoner.

Kommisjonen har også foreslått endringer i direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF) og endringer i direktivet om forbrukerrettigheter (2011/83/EU). Endringene vil, på grunn av EØS-avtalen, bli gjennomført i norsk rett. Det foreslås blant annet å utvide den såkalte svartelisten, som er en opplisting av praksis som alltid anses som forbudt.

For eksempel foreslår kommisjonen å svarteliste bruk av bærekraftsmerker som ikke er basert på en sertifiseringsordning eller som ikke er etablert av offentlige myndigheter.

Forslaget er foreløpig ikke vedtatt i EU, men har vært på høring i Norge. Høringsrunden ble avsluttet 1. september 2022.

I tillegg har EU-kommisjonen foreslått et helt nytt regelverk knyttet til miljøpåstander og miljømerker, omtalt som «Green Claims» eller «Grønnvaskingsdirektivet» på norsk.

Forslaget innebærer blant annet at virksomhetene må innhente en forhåndsgodkjenning av et akkreditert organ for å bruke miljøpåstander i kommersiell sammenheng. Gjennom direktivet innføres en felles metode for å verifisere miljøpåstander.

Formålet er å beskytte forbrukere mot villedende bruk av miljøpåstander. Forslaget er på høring nå, mer informasjon og engelsk versjon av forslag til direktiv kan man finne her.

Nye regler om overtredelsesgebyr

Selv om de foreslåtte reglene fra EU-kommisjonen foreløpig ikke er vedtatt, bør norske virksomheter merke seg at det i februar i år kom nye regler om overtredelsesgebyr ved brudd på markedsføringsloven.

I henhold til forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr kan det ilegges overtredelsesgebyr på inntil fire prosent av årsomsetningen eller inntil 25 millioner kroner, der det høyeste beløpet skal anvendes.

Det vil si at konsekvensen av å fremsette udokumenterte miljøpåstander i dag er betydelig for økonomien i virksomheten.

Norske virksomheter må følge med

For forbrukerne er regelverket en åpenbar fordel. Med strengere regler for bruk av miljøpåstander kan forbrukere i større grad kan ta informerte valg i kjøpssituasjonen.

For virksomheter som ønsker å bruke miljøpåstander i markedsføringen, er det imidlertid helt klart en skjerping av regelverket. I tillegg til de skjerpede sanksjonsmulighetene bør også virksomheter ta innover seg risikoen for negativt omdømme ved grønnvasking.

På grunn av innstrammingene forventer vi at bruken av svakt dokumenterte påstander om en vare eller tjenestes fortreffelighet for miljøet vil reduseres kraftig. De aktørene som tilpasser seg sikrer seg bedre troverdighet i markedet, men veien dit vil kreve en omstilling.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Powered by Labrador CMS