Sigmund Clementz mener det er for mye småprat og for lite konkrete beskjeder i kommunikasjon.
Sigmund Clementz mener det er for mye småprat og for lite konkrete beskjeder i kommunikasjon.

MENINGER:

Det er mye sprengkommunikative kommunikatører kan lære av makrell

«Enkelte ganger renner det over. Fordi det kan renne over. Kjernen i budskapet vårt forsvinner i tilleggsbudskap, detaljer og fiffige ekstrapoenger.», skriver Sigmund Clementz.

Publisert

«Fokus, gutta! Full fokus!»

Den i overkant ivrige fotballpappaen på sidelinjen forsøkte fortvilet å få åtteåringene til å konsentrere seg om ballen, og ikke å plukke den gule løvetannen som bredte seg som et glorete sengeteppe over gresset på løkka.

«FOOOKUUUS …»

Fotballfaren stilte i full Adidas-mundur, selv om han verken var trener eller lagleder. Tydelig med ambisjoner på sønnens vegne om noen år, langt utover Eliteserien.

Jeg bør tenke oftere på på denne Champions League-pappaen når jeg skriver, enten det er en e-post eller en pressemelding. Kraften i fokus er sterk. Bare tenk på hva som skjer når du holder et forstørrelsesglass over et papirark i sterkt sollys. Når strålene møtes i ett punkt, samles energi. Mye energi.

Klarer ikke å stoppe

Vi som jobber med kommunikasjon har mange anledninger hvor vi kan si noe. Det er talepunkter, pressemeldinger, Powerpointer, podkaster, radioinnslag, internmøter, eksternmøter, formøter og evalueringsmøter. Og teamet som samles på Teams. Det mangler på ikke muligheter til å fremføre budskap for oss.

Enkelte ganger renner det over. Fordi det kan renne over. Kjernen i budskapet vårt forsvinner i tilleggsbudskap, detaljer og fiffige ekstrapoenger.

Husker du den gangen i femteklasse, hvor du du strevde med å fylle minstemålet for norskstilen? Tre fullskrevne sider for hånd. Du kunne like godt ha skrevet på laken for dobbeltsenger. Oppgaven syntes umulig, og du brukte alle triksene du klarte å finne på for å fylle sidene. Gedigne, ovale bokstaver. Helt på grensen store ordmellomrom. «Lærer, er det lov å skrive på annenhver linje?»

I dag er det trolig fristende å utvide pressemeldingen med bare ett avsnitt til. Eller kanskje to eller tre. Du sprenger ikke kapasiteten på Internett, liksom.

Viskelær for nettet

Jeg har snublet inn i fella mange ganger. For det er bare så utrolig fristende å ta med mer enn nødvendig.

Kanskje er det tre ledere som ønsker å sette sitt avtrykk i pressemeldingen med hvert sitt sitat, selv om ett kanskje hadde holdt? Kanskje er det ti kulepunkter som egentlig burde vært fem? Kanskje ble podkastepisoden i ti minutter for lang, fordi det ble for nye utenomsnakk?

For de som elsker makrell, holder det med «Makrellen er kommet». Trenger ikke 3000 tegn med mellomrom på å forklare det.

Hva som er poengtert har vært i endring. Ta ingresser i mediene, som skal fange interessen din og kondensere innholdet i saken. Går du tilbake 20–30 år til aviser og ukeblader, får du fire-fem setninger. I dag er ingressene – i alle fall i avisene – gjerne én setning.

Ekstremfokus i treningsdress er neppe veien å gå. Resultatet kan bli noe spinkelt. Det må være greit å plukke en og annen løvetann, bare det ikke blir for mange.

Hvordan ville Karl Ove Knausgårds seksbindsopus, «Min kamp», vært som novelle?

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til [email protected].

Powered by Labrador CMS