– Jeg fikk nærmest frie hender og en gul post it-lapp der det stod «barneavis», sier den tidligere Aftenposten Junior redaktøren.
– Jeg fikk nærmest frie hender og en gul post it-lapp der det stod «barneavis», sier den tidligere Aftenposten Junior redaktøren.

Guri Leyell Skedsmo har funnet seg et nytt spor i Skiforeningen etter elleve år i Aftenposten

– Det handler om reinspikka kjærlighet.

Publisert

– Jeg synes jeg har hatt griseflaks. Å jobbe i Skiforeningen er en gammel, og ikke veldig hemmelig drøm. I høst åpnet en mulighet seg, og da kjente jeg at jeg måtte slå til, sier Guri Leyell Skedsmo til KOM24.

Forrige uke begynte hun som kommunikasjonsrådgiver.

– Det handler rett og slett om reinspikka kjærlighet til foreningen som serverer oss så fine løyper, stier og stuer i Marka.

Hun kan fortelle at hun elsker å gå på ski, og at det ikke var en stor overraskelse for familie og venner at hun havnet i Skiforeningen.

– Langrenn har vært min sport siden jeg var aktiv som barn. Jeg kan egentlig ikke tenke meg noe mer meningsfylt enn å være med på spre den markagleden jeg selv har hatt hele livet.

Og i oppveksten var beskjeden klar:

– «Bruker man sporene, er man medlem». Et dekret, kan du si. Da jeg ble student og flyttet hjemmefra, ringte faren min for å sjekke om jeg hadde betalt kontingenten. I magre studentår var vel ikke alltid det tilfelle. Så da slet jeg litt med dårlig samvittighet på de skiturene. Men som voksen har jeg hatt medlemskapet på stell.

– Junior gjorde ting på sin måte

Nylig ga hun seg etter elleve «eventyrlige år » i Aftenposten.

– Det har vært mange oppturer, men oppstarten og de seks årene som redaktør for Aftenposten Junior var spesiell. Jeg fikk nærmest frie hender og en gul post it-lapp der det sto «barneavis».

Enkelte medievitere dømte prosjektet nord og ned.

– Papiravis! For barn! Men Aftenposten-ledelsen la lista høyt. Og Aftenposten Junior og «Senior» lærte mye av hverandre i disse årene. Junior gjorde ting på sin måte, og var tidlig ute med forklarende journalistikk. Det var noen veldig intense år.

Aftenposten Junior ble raskt en suksess, og det har vanket priser både nasjonalt og internasjonalt, og fikk etter hvert avleggere i flere land.

– Høydepunktet var da New York Times viste interesse. Jeg har jobbet med mange utrolig dyktige folk i Aftenposten. Markedet har vært tøft, med det har gått bra, takket være det fremoverlente digitaliseringsarbeidet. Å få synliggjort alt det gode innholdet som et slikt kvalitetsprodukt produserer, er utfordrende. Smått kan fort bli stort. Og stort kan drukne i all støyen. Det er en vanskelig balansegang, hver time av døgnet nærmest.

– Få bort støyen

Hun har jobbet i avis siden 1995, blant annet i NRK, Agderposten, NTB Tema, Budstikka og sist i Aftenposten. Likevel er ikke dette den første jobben innen kommunikasjon.

– Min aller første jobb var faktisk en kommunikasjonsstilling i NRK, men verden ser jo helt annerledes ut nå. Dette er fortsatt nytt for meg, men jeg ser mange likhetstrekk. Overordnet handler det om evnen til å kna et budskap ned til en forståelig, lettfattelig kjerne. Få bort støyen. Det hjelper også å skulle kommunisere og formidle ting du virkelig tror på selv.

Og akkurat nå gleder hun seg til å være med en av de mange løypebasene på jobb i Oslomarka.

– Sitte på mens løypemaskinen tråkler fram et nettverk av nydelige skispor. Gjerne en tidlig morgentime. Da tror jeg at jeg kommer til å gå rett inn i meditasjonsmodus.

Powered by Labrador CMS