Trettebergstuen burde vite bedre

«Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen hevder at hun ikke forsøker å finne enkle løsninger på et komplekst problem. Hun kommer dessverre skjevt ut fra hoppkanten og bommer på helt grunnleggende forutsetninger.»

Publisert

Det er et stort problem når hun er en av de som skal representere Norge i arbeidet med reguleringene som vil komme etter hvert

En forutsetning for å finne gode løsninger er at man forstår problemet. Her har Trettebergstuen og hennes rådgivere en jobb å gjøre før de drar ut i Europa på Meta-jakt.

Handler ikke om ytringsfrihet

Hun starter med å anklage Meta (tidligere Facebook) for å fjerne lovlig innhold «på bekostning av ytringsfriheten». Jeg er sikker på at de har en haug med jurister i departementet som kan forklare henne at hva Meta tillater eller ikke tillater på sine plattformer ikke har noe med ytringsfrihet å gjøre.

En avis har ingen grunnlovsfestet rett til å promotere sine artikler på Facebook eller Instagram, akkurat som at jeg ikke har en rett til å få promotert mine bloggposter på Kulturdepartementets nettside eller å fremme synspunktene mine på Dagsnytt 18. Ytringsfrihet handler om retten til å ytre seg uten å bli straffet for det, ikke retten til å være synlig i en bestemt kanal. Det burde landets medieminister vite.

Jeg kan legge til at medienes motivasjon for å være synlig i sosiale medier ikke handler om et nobelt ønske om å formidle sannheten til verden. De er selv helt åpne om at motivasjonen utelukkende er å drive mer trafikk til egne nettsider, ofte med tabloide klikkfisketitler som virkemiddel. Det er slik de tjener penger. De deler med andre ord sine artikler på Facebook i egen vinnings hensikt.

Fritt frem for redaktørstyrte medier?

Trettebergstuen tviholder på den håpløse idéen om at innhold fra redaktørstyrte medier ikke skal omfattes av innholdsreglene i sosiale medier. Det er og blir et elendig forslag. At plattformene skal slippe til pornografi, rasisme, vold, trakassering og andre typer innhold de ikke ønsker bare fordi det er sanksjonert av en som kaller seg redaktør er helt meningsløst. Hvis Trettebergstuen blar igjennom medlemslisten i Norsk Redaktørforening, vil hun se at ikke alle medlemmene der er mest kjent for etterrettelig og uavhengig nyhetsjournalistikk.

Redaktøren i danske Radio4 mente det var god journalistikk at hans reporter hadde sex under et intervju i beste sendetid. Det kan jeg garantere at ingen av de store sosiale mediene synes er greit.

Facebook forsøkte et tilsvarende «frislipp» av innhold fra politikere i fjor, og det fikk katastrofale følger. Løgner og konspirasjonsteorier fra politikere og journalister er ikke mindre farlige enn løgner og konspirasjonsteorier fra vanlige folk. Tvert imot.

Den største utfordringen i sosiale medier er jo nettopp at de ikke fjerner nok innhold, og at uønsket innhold får alt for mye spredning, ikke at en eller annen forsmådd redaktør ikke får de ekstra klikkene en Facebook- eller Twitter-post vil gi.

De «mystiske» algoritmene

Trettebergstuen har tydeligvis ikke tatt seg tid til å lese om hvordan algoritmene i sosiale medier fungerer, for hun fortsetter å gjenta myten om at de er så vanskelige å forstå. Det er de ikke.

Utfordringen med algoritmene i sosiale medier er at de responderer på det vi mennesker gjør, og vi blir veldig mye mer engasjerte når vi er sinte på noe. Det gjør at poster fra omstridte politikere, som Sylvi Listhaug og Lan Marie Berg, når ut til veldig mange flere mennesker, enn poster fra de litt mer «trauste» Erna Solberg og Jonas Gahr Støre. (Her er det fristende å lage en egen kategori for Instagram-kontoen til Olaug Bollestad.)

Meta gjør endringer på algoritmene sine hver eneste dag, og dessverre blir ikke reultatet alltid som de håper. Da de gjorde endringer som skulle gi oss mer innhold fra familie og venner på Facebook, slo det helt feil ut og ga oss i stedet enda mer hatprat og konspirasjonsteorier. Da de reduserte spredningen av poster med politisk innhold før valget i USA i fjor, merket norske sider med politisk innhold en nedgang i spredningen av sine poster.

Det er den største utfordringen med justering av algoritmene: Endringene de gjør for å stoppe de få som misbruker plattformene får også konsekvenser for alle oss andre. Reduserer du spredningen av poster som skaper negativt engasjement, så reduserer du også spredningen av poster som gir positivt engasjement. Det vil ramme alle mennesker, organisasjoner og bedrifter som har sosiale medier som en viktig kommunikasjonskanal.

Støtter reguleringer

Det er all grunn til å kritisere flere av valgene de sosiale mediene har gjort de siste årene. At Facebook ved flere anledninger har prioritert engasjement foran «godt innhold» fortjener Zuckerberg & co kritikk for. At de er så selektive med hvilken informasjon de går ut med er også med på å bryte ned tilliten.

Twitter offentliggjorde nylig en analyse de har gjort av hvilken effekt algoritmene deres har på spredningen av politisk innhold på plattformen. Ved å se på tweets med politisk innhold fra politikere og medier i syv land, kunne de konstatere at algoritmene gir økt rekkevidde for politiske tweets, sammenlignet med en ren kronologisk feed. Studien viste også at effekten er individuell, ikke basert på gruppe- eller partitilhørighet, men at høyreorienterte politikere og medier fikk en større effekt enn de på venstresiden.

I tillegg til å offentliggjøre rapporten har Twitter også lovet å gjøre datagrunnlaget tilgjengelig for andre som vil gjøre egen forskning.

Jeg støtter Trettebergstuens ønske om regulering. Det har alle de store sosiale mediene også sagt at de gjør. Men hvis reguleringen skal ha noen effekt, så må den bygge på kunnskap, ikke politiske floskler og symbolpolitikk. Australske myndigheter gikk høyt ut på banen, men endte med å gi etter for Facebook og gi dem den avtalen de ba om opprinnelig.

GDPR har satt personvern på dagsorden og vært en god modell for styrking av personvernet i andre deler av verden, men har ikke ført til så mange reelle endringer som kan kanskje hadde forventet. Skurkene er fortsatt skurker, de store plattformene tilpasset seg uten problemer, seriøse bedrifter fikk store ekstrakostnader, konsulentene jublet og «vanlige folk» ble sittende igjen med et evig mas om «godkjenn alt» fra nettsidene de besøker.

Jeg heier på Trettebergstuen hvis hun vil være med å skape reelle endringer, men da må hun legge bort flosklene og sette seg inn i problemstillingene.

Powered by Labrador CMS